Cecilie Løveid ble i dag tildelt Kritikerprisen for sin bok "Vandreutstillinger". Utdelingen av alle kritikerprisene fant sted på Litteraturhuset i Oslo i dag.
Det deles ut kritikerpris i fire kategorier: Beste voksenbok, beste sakprosabok for voksne, beste barne- og ungdomsbok og beste oversettelse. I tillegg ble Årets kritiker kåret i dag.
Det er Kritikerlaget som deler ut prisene, og det er altså Cecilie Løveid som får prisen for beste voksenbok 2017. Løveid fikk også Brageprisen for Vandreutstillinger.
Janneken Øverland sa blant annet dette da prisvinneren ble offentliggjort i dag:
– Medlemmene i Kritikerlaget har valgt den boka som sjangermessig skiller seg fra de øvrige nominerte, og prisen for 2017 går til Cecilie Løveid for diktsamlingen Vandreutstillinger. (…) Vandreutstillinger står fram som en suveren behandling av det historiske og det samtidige i diktform, og viser en dikter som i lek og alvor finner ord for det vanskelig sagte.
Kritikerprisen for beste voksenbok har eksistert siden 1950. I de første femti årene gikk 12 av prisene til en lyriker. For fjerde gang i dette århundret går kritikerprisen i dag til en lyriker. Øyvind Rimbereid har fått den to ganger, Inger Elisabeth Hansen en. Den som er god i hoderegning, ser øyeblikkelig at dette, i alle de 67 årene, blir sånn ca. hvert fjerde år.
De fire nominerte til Kritikerprisen for beste voksenbok 2017 var:
Jan Kjærstad: Berge, roman, Aschehoug
Cecilie Løveid: Vandreutstillinger, dikt, Kolon forlag
Olaug Nilssen: Tung tids tale, roman, Samlaget
Carl Frode Tiller: Begynnelser, roman, Aschehoug
Beste sakprosabok for voksne
Prisen for beste sakprosabok for voksne gikk til Anne Bitsch for Går du nå, er du ikke lenger min datter.
Jurymedlem Carline Tromp sa blant annet dette da prisen ble delt ut:
– Jeg tror jeg kan snakke for hele juryen når jeg sier at denne boka traff som et slag i mellomgulvet. Anne Bitsch har vokst opp i Danmark med en sterkt alkoholisert og psykisk syk mor. Det er en oppvekst preget av fysiske og psykiske overgrep, uten noe å holde seg fast i. Boka begynner etter at moren er død, og er utformet som en reise tilbake til barndommen for å finne ut hvordan dette kunne skje uten at noen grep inn. Det er dels en fysisk reise, der Bitsch oppsøker og konfronterer dem som sviktet henne, og dels en reise innover gjennom morens brev og journaler og egne minner.
De nominerte for årets sakprosapris var:
Anne Bitsch: Går du nå, er du ikke lenger min datter, Spartacus Forlag
Alfred Fidjestøl: Nesten menneske. Biografien om Julius, Samlaget
Geir Hestmark: Istidens oppdager. Jens Esmark, pioneren i Norges fjellverden, Kagge Forlag
Marte Spurkland: Klassen. Fortellinger fra et skoleår, Cappelen Damm
Barne- og ungdomsbok
– En enstemmig jury er glad for å offentliggjøre at Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok går til Hysj av Magnhild Winsnes.
Det kommer til et punkt i livet der barndommens sommer aldri igjen blir den samme. Hva som skjedde, hvordan det gikk til, hvor alt det ubekymrede ble av, vet man liksom aldri helt. Mange har gitt det ord og språk, men det ugjenkallelige vil alltid bære i seg både en glede og en sorg, det er kanskje derfor vi aldri blir ferdige med det.
Det sa Karen Frøsland Nystøyl under utdelingen i dag.
De nominerte til beste Barne- og ungdomsbok var:
Arnfinn Kolerud: Snillionen. Cappelen Damm
Synne Sun Løes: Miss. Aschehoug
Maria Parr: Keeperen og havet. Samlaget
Magnhild Winsnes: Hysj. Aschehoug
Beste oversettelse
Prisen for beste oversettelse gikk til Øystein Vidnes for Tre kvinner av Robert Musil.
Dette sa jurymedlem Carina Elisabeth Beddari under utdelingen:
– Oversetterne vi har nominert, har gitt seg i kast med forfattere som ikke trenger noen videre introduksjon. Her er det snakk om verdenslitteratur i ordets aller vektigste betydning, fire verk nappet rett ut av den vestlige kanon. Samtlige av de nominerte er dessuten nyoversettelser; diktverk, romaner og noveller vi også tidligere har kunnet tilegne oss på norsk.
At villskapen og inderligheten i Musils tre noveller kommer så godt og lett fram i Vidnes’ oversettelse, skyldes imidlertid ikke at nynorsk er et kraftigere, mer poetisk eller mer jordbundet språk enn bokmål. Den slags klisjeer kan vi ikke bekjenne oss til. Man finner saftige, slående formuleringer på hver eneste side i Vidnes oversettelse av Tre kvinner, men ingen av dem skal tilskrives nynorskens rikdommer – de stammer ene og alene fra oversetterens språkfølelse.
De nominerte var:
Merete Alfsen: Mrs. Dalloway av Virginia Woolf, Pax Forlag
Erik Ringen: Inferno. Den guddommelige komedie av Dante Alighieri, Bokvennen Forlag
Øystein Vidnes: Tre kvinner av Robert Musil, Skald
Margunn Vikingstad: Madame Bovary. Frå livet i provinsen av Gustave Flaubert, Skald
Årets kritiker
Årets kritiker ble kvinnen som leste opp juryens begrunnelse for å gi oversetterprisen til Øystein Vidnes, nemlig Carina Elisabeth Beddari.
Hennes kollega Anne Cathrine Straume sa blant annet dette under utdelingen:
– Carina Elisabeth Beddari utfører ikke bare sin kritikergjerning i Morgenbladet. Hun har også vært medlem av «Kritisk kvartett», Litteraturhuset i Bergens faste forum for litteraturkritikk, siden starten. Dialog er jo nettopp et nøkkelbegrep i hennes måte å utøve kritikk på.
(Foto Cecilie Løveid: Helge Skodvin).
