Lyrisk: En beretning om å overleve gjennom poesi.
Tidligere i dag la vi ut Boklista for lyrikk ved inngangen til julesalget. Den eneste samlingen på topplisten som vi ikke hadde omtalt, var Rupi Kaurs sensasjonelle diktdebut: Melk og honning.
Dessverre har den unge feministen Rupi Kaur gått offentligheten litt forbi her hjemme. Egentlig litt rart, midt i stormen av #Me too-kampanjen. Dette kan fort endre seg for jungeltelegrafen er i arbeid, noe plasseringen på lyrikklisten viser.
På den andre siden av dammen har det vært alt annet enn stille. Indisk-kanadiske Rupi Kaur (f. 1992) er så langt i år den mestselgende forfatteren i USA, uavhengig av genre. I begynnelsen av oktober hadde «Milk and honey» solgt over 700.000 eksemplarer, hundre tusen flere enn nummer to på lista: John Grisham. Inkluderer vi resten av verden, er opplaget over 1,5 millioner.
Den norske utgaven, oversatt av Ina Vassbotn Steinmann med illustrasjoner av forfatteren selv, utkom i høst på Kagge. Det er sterke dikt å lese. Vakre, brutale, rå, men dernest kjærlige og legende. Alle med en klar feministisk agenda og budskap. Rupi Kaur har med boka fått unge kvinner over hele verden til å lese poesi. Kritikeren Erin Spencer i Huffington Post skriver at Rupi Kaur er «poeten alle kvinner har behov for å lese».
Diktsamlingen er delt inn i fire deler: Smerten, Kjærligheten, Bruddet og til sist, Helbredelsen. Den første delen er mørk, rå og brutal. Den omhandler overgrep mot kvinner. Andre del er motsatsen: en vakker hyllest av kjærligheten. Tredje dreier rundt skuffelsen når et forhold går i stykker, samt smerten ved oppbrudd. Samlingen avsluttes imidlertid med forløsende helbredelse: Det å finne tilbake til seg selv og sin egne indre stemme.
Fra aktuelle og hyllede Melk og honning henter vi søndagens to dikt, begge fra bokas siste del:
det å miste deg
var sånn jeg ble
meg selv
***
kunsten din
handler ikke om hvor mange mennesker
som liker arbeidet ditt
kunsten din
handler om
hvorvidt hjertet ditt liker arbeidet ditt
hvorvidt sjelen din liker arbeidet ditt
den dreier seg om hvor ærlig
du er med deg selv
og du
må aldri
bytte ut ærlighet
med gjenkjennelighet
– til alle dere unge poeter
Rupi Kaur, Melk og honning (Kagge, 2017)
