Krimdebuterer

Agnes Lovise Matre har skrevet bøker i andre sjangere, både på nynorsk og bokmål. Til uken kommer hennes første kriminalroman Skinnet bedrar på Gyldendal. – Jeg vil si noe om noe vi helst ikke snakker om, sier forfatteren.

Forfatter: Agnes Lovise Matre, (51)

Aktuell med: Skinnet bedrar, Gyldendal Norsk Forlag

En tidlig søndag formiddag blir seksårige Anders observert gående i pysjbukse langs hovedveien. Det er det siste noen ser av ham. Likevel meldes ikke Anders savnet før dagen etter, og da av søsteren på 12 år. Hemmeligheter som så alt for mange har grunn til å holde skjult avdekkes i den lille bygda Øystese. Alt kan skje når en ikke passer på barna sine.

Hvorfor skrev du akkurat denne boken?

Dette er første bok i en ny krimserie fra Hardanger med lensmann Bengt Alvsaker i hovedrollen. Jeg ville skrive en politiroman fordi jeg elsker å snekre sammen mystiske plot, men fremdeles er det viktig for meg å si noe annet, gjerne om noe vi helst ikke snakker om. At det ble akkurat denne historien er fordi en kvinne, Nina, tok kontakt med meg og fortalte meg en hjerterå historie om en barndom hvor hun og broren for det meste måtte klare seg selv, om hvordan hun som tiåring allerede hadde ansvaret for det meste hjemme, om alvorlig omsorgssvikt, alkoholisme og ikke minst lærere og naboer som snudde ryggen til. Ninas historie inspirerte meg til å si noe om hvilke fatale konsekvenser det kan få om vi ikke ser etter barna våre.

Tre favoritter:

• Tom Egeland. Alle bøkene om arkeologen Bjørn Beltø, fordi jeg elsker mysterier rundt gamle religiøse skrifter. Egeland kan kunsten å skape konspirasjoner hvor jeg faktisk tror at han har svaret på livets store spørsmål. Nå venter jeg spent på hva han vil lære meg om døden.
• Erika Fatland, Sovjetistan og Året uten sommer. Fatland blander prosa og sakprosa på en mesterlig måte for å få fram budskapet. Hun er kunnskapsrik og ufattelig vågal i jakten på historiene hun formidler.
• Tom Kristensen. Jeg elsker hans bøker. De har en driv og spenning som en sjelden møter, og plottene er så forankret i virkeligheten at jeg til tider blir vettskremt. Da jeg leste Pandora tok jeg kontakt med ham for å forsikre meg om at slikt ikke kunne skje. Den forsikringen fikk jeg ikke.

 Uslipt diamant:

Myriam H. Bjerkli. Lille linerle. Måtte lese boken i flere etapper fordi den var så utrolig sterk.

Sist leste bok:

Torkil Damhaug: En femte årstid. Fantastisk å lese om menneskesinnet beskrevet av en psykiater. Historien har driv og suspens og språket griper fatt i meg fra første side.

Hvordan jobber du?

Jeg har en plan og et plott i hodet. Så planlegger jeg halvparten av kapitlene, i tillegg til slutten. Skriver meg ut til midten, planlegger videre og skriver ferdig. Jobber alle steder. Reiser bort, skriver hjemme eller på kafe. Er strukturert og skriver når jeg har fri. Kan godt skrive sammenhengende tolv timer når jeg først er i gang. Jeg jobber full stilling som lærer og må legge det meste av skrivingen til helger og ferier.

Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?

Jeg kunne godt tenkt meg og møtt min egen lensmann, Bengt Alvsaker. Han er litt sexy synes jeg.

Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur?

Karin Fossum fordi hun evner å vise oss mennesker som ellers ikke blir sett.

Hvis du var kulturminister for en dag?

Da ville jeg spist middag med FK-Haugesund og danset zumba med Jostein Grindhaug.

Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?
Kontrollert festing.

Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet:

Har sagt det før og sier det igjen: Bokmåls-Nynorskordboka til Uib.

Fjellklatring med Jo Nesbø eller lang lunsj med Linn Ullmann i Central Park?

Fjellklatring med Jo Nesbø om det innebærer å dele en flaske rødvin på toppen og synge viser sammen.

(Foto: Haakon Nordvik)