Ukas barnebok-profil, Ingvild Nielsen, har skrevet barnebok om hva som skjer når en dagdrøm utsettes for press.
Ingvild Nielsen er journalist og arbeider som reporter og produsent i NRK Super, samtidig som hun jobber med egne prosjekter. I 2011 debuterte hun som forfatter med barneboka Borte vekk! (Mangschou), og er nå aktuell med 10000 timer. Bli bedre kjent med Nielsen her i vår ukentlige spalte.
Forfatter: Ingvild Nielsen
Aktuell med: 10000 timer (Mangschou forlag)
Mattis dagdrømmer om livet som fotballproff. Bestevenn Weesam finner en oppskrift på nettet. En ekte en. Problemet er at den tar 10000 timer å gjennomføre…
Hvorfor skrev du akkurat denne boken:
Jeg har to gutter på 6 og 9 som lever og puster fotball, i likhet med en sprøtt stor andel av norske barn i dag. Den minste fikk sin første Messi-drakt tre år gammel, før han ante hvem Messi var. Denne miksen av populærkultur, idrett og idoldyrking har lenge fascinert meg. En kollega i NRK Super fortalte meg om den svenske professoren Anders Ericcsons 10000 -timer-teori, som litt spisset går ut på at hvem som helst kan bli verdens beste på det de driver med bare de trener 3 timer hver dag i ti år.
Hva om mine barn satte seg fore å prøve på dette? Hva skjer med en dagdrøm når den utsettes for press? Vips var makelige Mattis og rivhjernet Weesam født, og motoren på plass. Jeg håper ungene kjenner seg igjen når de leser. At jeg har klart å skrive lett og underholdende om noe viktig og relevant.
Tre barnebok-favoritter:
– Astrid Lindgren: Karlsson på taket. Ikke spesielt originalt, men Astrid Lindgren er mitt største litterære forbilde. Hennes evne til å berøre og engasjere er unik. Og herlighet så morsom hun er! Sommerens lydbokgjenhør med Karlsson var en fest for hele familien.
– Henrik Hovland: Johannes Jensen føler seg annerledes. Elsker humoren. En krokodille som jobber som saksbehandler må jo bare bli bra! Liker at Hovland legger historien sin til Oslo, og tør å være lokal. Historien er allmenn nok i seg selv.
– Da Lille Larsens hus blåste bort: En godtepose av en bok. Danske Jakob Martin Strids illustrasjoner er deilig sprø og detaljerte. Fantasifull og gøyal historie om hus som blåser bort, et lokalsamfunn som stiller opp og ordførere som holder tale bare for å holde tale.
Sjekk ut:
Lena Lindahl har skapt sin egen nisje med Verdens første ballongferd og Musefangeren i Downing Street, hvor hun tar utgangspunkt i historiske hendelser og karakterer, og lager sine egne fortellinger rundt disse. Lærerikt og bra! Ser frem til neste bok!
Hvordan jobber du?
Jeg skriver en synopsis som utgangspunkt, slik at jeg vet hvor jeg skal. Jeg jobber 50% md egne prosjekter som 10000 timer, og 50% i NRK Super. De dagene jeg skriver hjemme er jeg nokså strukturert, og jobber fra 9-15. Jeg knar og knar i teksten og kan aldri gå videre før jeg føler at det sitter. Oppleves ikke alltid like effektivt, men det er min metode.
Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?
Mio Min Mio av Astrid Lindgren. Stockholmpolitiets etterlysning av Bo Vilhelm Olsson gir meg fremdeles frysebyger. Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe gjør noe av det samme med meg.
Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?
Roald Dahls Store Vennlige Kjempe. Tror jeg hadde fnist mye.
Og hvem ville du helst selv ha vært?
Litt underlig kanskje, men jeg drømte alltid om å være Tommy i TV-versjonen av Pippi Langstrømpe. Tennene hans var så store og fine når han myste mot solen, og jeg var en guttejente som insisterte på å bli kalt Johnny på den tiden. Og så var jeg veldig misunnelig på den fine diktafonen Jonas i Tordivelen flyr i skumringen gikk rundt med. Kanskje det var derfor jeg utdannet meg til radiojournalist? Ellers har jeg alltid identifisert meg med Tjorven i Vi på Saltkråkan, og Åsa i Linus i Svingen, en annen favoritt. To godt polstrede tøtter som jabber i vei om dette og hint. Akkurat som meg
Hva må en virkelig god barnebok inneholde?
En virkelig god barnebok må engasjere og berøre. Akkurat som en virkelig god voksenbok. Jeg blir glad når fortellinger har mer enn ett lag – og er morsomme og såre på samme tid. Ser at ungene mine ikke alltid virker å være så opptatt av dette med bunn. Ærlig sak det.
På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?
Jeg har alltid vært litt redd for Pippi. Er nok litt for veloppdragen selv. Så kanskje Harry, den motvillige helten.
