Kroppspress på alvor
Ukens forfatter har intervjuet ungdommer som dusjer med klær på, og lurer på hvorfor de gjør det. I boken Påkledd i dusjen forsøker hun å finne ut hva vi kan gjøre med kroppspresset vi utsettes for.
Forfatter: Wenche Bjørnebekk
Aktuell med: Påkledd i dusjen – om ungdom og kroppspress (Spartacus).
Jeg har intervjuet 30 ”vanlige” gutter og jenter fra forskjellige steder i landet fordi jeg var nysgjerrig på hvorfor de valgte å ikke dusje eller dusjer med klær på etter gymmen. Ungdommene forteller om kroppspress og om å skjule seg for andres blikk- både de konkrete blikkene og dem de bare forestiller seg. Vi har snakket om hva som former disse blikkene og jeg har knyttet dette til forskning og egne refleksjoner. Boken viser både hva som kan gi gode kroppsoppfatninger, hvor sammensatt det kroppspresset vi utsettes for er, og den sier noe om hva vi kan gjøre.
Hvorfor skrev du akkurat denne boken?
Fordi jeg var nysgjerrig på hva ungdommer tenker om disse temaene, og fordi jeg mener det er et voksenansvar og et samfunnsansvar å hjelpe ungdommer til andre strategier mot kroppspress enn å dusje med klær på. Det ville jeg bidra til. Nå håper jeg at boken min kan hjelpe andre voksne, enten de er foreldre, profesjonelle eller politikere til også å ta kroppspress på alvor. Tenk om ungdom og voksne kunne samarbeide om ulike tiltak på sin skole, eller i sin kommune.
Tre favoritter:
Kjerstin Ekman: Urminnes tecken. Fordi hun gjennom å skrive om naturen og de dyr og vesener som finnes der gir meg en fortelling om både dyrs og menneskers verden. En vakker litterær oppfordring til å være omtenksomme overfor naturen og de som lever i den
Ruth Lillegraven: URD. Fordi det er en stofflighet og følsomhet i diktenes språk som drar meg inn i landskapene og menneskene. Det er dikt som forteller historier.
Sara Stridsberg: Beckomberga. Fordi det er en bok som berører. Og for setningene hennes. Fordi hun skriver så klokt og respektfullt om mennesker med skjøre sjeler og gir oss barnets perspektiv.
Uslipt diamant:
Kristina Leganger Iversen: I Ringane. Fordi hun skriver nøkternt om skamfulle opplevelser på en måte som gjør at det kjennes fysisk.
Sist leste bok:
Elena Ferrante: The Neapolitan novels 1, 2 og 3. Går og venter på nummer fire som kommer på engelsk til høsten. Romaner om oppvekst med skildringer av relasjoner og miljøer som setter spor.
Hvordan jobber du?
Jeg har skrevet en sakprosabok i sjangeren debatt/opplysning. Siden den skulle bygge på ungdommenes synspunkter, tanker og meninger begynte jeg med å gjør åpne intervjuer med gutter og jenter individuelt og i gruppe. Så har jeg analysert intervjuer, lest andres forskning, teorier og refleksjoner, og tenkt og lest igjen. Nesten alle som jeg har møtt disse to årene jeg har holdt på med prosjektet har også gitt meg verdifulle historier og synspunkter. Underveis har dette gitt masse notater som så ble formet til en slags struktur for boken, og jeg begynte å skrive. Først skrev jeg der det brant mest og så fra begynnelsen etter hvert som strukturen i boken satt. Jeg har hatt gode lesere både i forlaget Spartacus, og i en skrivegruppe, og dette er viktig i arbeidet med en bok enten det er sak eller skjønn.
Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?
Siden jeg akkurat har avsluttet bind tre i napoliromanene må jeg velge en karakter derfra; Nino Sarratore. Han er en kjekk italiener som både er samfunnsengasjert, litterær og liker kvinner – så han hadde det vært spennende å møte. Også for å høre hans perspektiv på historien selvfølgelig.
Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur?
Det tryggeste er vel å svare Dag Solstad, men jeg vil heller foreslå svenskene Kjerstin Ekman og Sara Stridsberg.
Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?
Mest fest, men også fester kan være ganske kjedelige innimellom.
Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet:
Den svenske bloggen saljgrejmedtjej.se. – er også på Facebook med samme navn.
På bar med Knausgård eller middag med Dag Solstad?
Jeg skulle gjerne vært på en brun bar med Knausgård. Der kunne vi drikke øl mens vi snakket om hvor viktig det er at litteraturen også inneholder det tabubelagte, hva som er tabubelagt i dag, og hvorfor jeg som kvinne kjenner meg så godt igjen i mye av det han skriver om.
