Lyrisk: Vi skriver mars. Ute ligger helst snø, men hestehoven titter opp. Våren er uviss og omveltende her nord, men dagene er blitt lysere og lengre.
Mange regner 1.mars som start for våren, men vårjevndøgn – da natt og dag er like lang – faller ikke før 20.mars.
Sist uke meldte vi at Hans Børli (1918-1989) atter toppet lyrikklista for februar.
Få skriver like vart om natur og sesongenes skifte som Hans Børli. Årets første vårdager markerer vi med et lite dikt av «skogens dikter». Avslutningen av diktet byr på en av de vakreste strofene i vår poesi. Mars buldrer ikke som april, synger ikke som mai. «Stille og stumt» rører likevel gleden seg, nesten umerkelig; «som når nattevinden reiser fjærene/på vingen til en sovende fugl».
MARSVÅR
Med stammene vått mørke på solsiden
står trea nynnende i fønvinden
og holder det skjære lyset
stramt mellom seg.
Lik kvinner
som strekker linvask.
Svett svullis brenner
i solfallet. Frostsår
på de svarte hendene mine
går oppatt, tar til å gråte
sveavatn og blod. Men langt
inni mørket i meg et sted
rører gleden på seg, stille og stumt
som når nattevinden reiser fjærene
på vingen til en sovende fugl.
Hans Børli, «Kyndelmesse» (Aschehoug, 1972)
