Setter Nissedal på verdenskartet.
Ukens forfatter liker egentlig ikke å skrive, men gjør det heldigvis likevel. Og han har lest Slottet og American Psyco minst ti ganger. På tre forskjellige språk.
Forfatter: Morten Øen
Aktuell med: Tellemarck, Forlaget Oktober
Tellemarck er en satirisk western, en apokalyptisk sci-fi og en villmarksroman for bokelskere, Morgan Kane-fans, turgåere og telemarkinger.
Hvorfor skrev du akkurat denne boken?
Jeg kom over gamle kart som viste at Vest-Telemark ikke ble kartlagt før på 1800-tallet. På alle kart før er indre Telemark bare en hvit flekk omkranset av fjell. Og hver gang jeg sier jeg bor i Nissedal, så er det ingen som vet hvor det er, heller ikke Telemarkingene i Skien og Porsgrunn. Jeg ville trekke dette «mørkets hjerte» inn i litteraturen, og se hvordan det ville bli dersom strømmen gikk … Noe den faktisk gjør hele tiden. Men denne gangen permanent.
Jeg ville også få fram bygdekorrupsjonen og selvjustisen som råder på slikt et bortgjemt sted. Det andre som var spennende, var at jeg ble gjort oppmerksom på at Kjell Hallbing satt og skrev her, at dette var Morgan Kanes fødested, så og si. Slår man alt dette sammen er det klart det blir bok av det.
Tre favoritter:
Jeg nøyer meg med to: Slottet av Kafka & American Psycho av B. E. Ellis Dette er to bøker som er paralleller av hverandre. Det er som å se på skyggeboksing synkopert av tid. Har sikkert lest dem ti ganger hver, og på tre forskjellige språk. Jeg liker litteratur som bryter med illusjonen, og som følgelig ikke slutter eller begynner.
Uslipt diamant:
V. S. Tideman, På den andre siden. Dette er en ung manns fortelling, gripende i sin søking etter identitet. En litterær perle av en bok. Under lesningen grep jeg meg selv mange ganger i å ønske at jeg hadde skrevet denne boken selv. Syntaksen er til tider der oppe blant de beste.
Sist leste bok:
Quisling, en norsk tragedie, av Hans Fredrik Dahl. En nøktern skildring av mannen Vidkun Quisling. Det finnes ikke monstre, bare mennesker. Og hvem som er «the bad guy» er til tider uklart. Norsk politikk på 30-tallet er særdeles grå og kronglete. Jeg visste f.eks. ikke at Arbeiderpartiet startet trenden med partiuniformer her til lands 🙂
Hvordan jobber du?
Helst ikke. Jeg har stor motstand mot å sette meg ned for å skrive. Jeg liker det ikke. Det er klart det er morsomt å gi liv til fiktive skikkelser, men alt arbeidet byr meg imot. Teknisk jobber jeg enkelt. Jeg gjør notater i et par år, jeg setter dem sammen til en heller uleselig kort-roman, før jeg brekker den ut og skrur det til med alle de andre notatene som har dukket opp underveis. I skrivetiden leser jeg for det aller meste faglitteratur og ser på universitetsforelesninger eller dokumentarer. Gjerne TED-Talks.
Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?
Ingen. Jeg liker kjæresten min Heidi. Hun sier aldri nei til noe. Ikke før etterpå. Og når jeg tenker etter så er hun jo en litterær skikkelse i den siste boken min, bortsett fra at hun ikke egentlig er til stede. Men ikke sant, hun sa ikke nei til å være med i den.
Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur?
Har ikke peiling. Sikkert Hoem eller noen av de andre som plager oss med mursteiner. Norske forfattere onanerer for lite. De skriver alt for tykke bøker.
Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?
Kolera. Nok en unnskyldning for ikke å snakke sammen ansikt til ansikt. Hvem trenger 300 «venner»? Ærlig talt. Hva med å ha en dugelig fest på avtalt sted en gang i uken?
Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet: Ted Talks, www.ted.com
På bar med Knausgård eller middag med Dag Solstad?
Jeg har spist middag med Solstad alt for mange ganger. Veldig vanskelig å komme til orde, og all spriten ser ut til å forsvinne i den retningen. Jeg gikk på videregående med Knausgård. Han er en beskjeden fyr. Jeg går aldri på bar med beskjedne menn. Det må bli Dag. Igjen.