Kanskje fikk du en i jula. Siden 1935 har Hvem hva Hvor vært en julegave-gjenganger.
Har du en viss alder inne, har du fått Hvem Hva Hvor til jul. Sånn er det bare. Siden den så dagens lys høsten 1935, har den lille firkantede pakken vært en del av den norske bokhøsten, og en årviss gjenganger under norske juletrær.
Den er egentlig dansk, men kom tidlig til Norge. Og her ble den enda mer populær enn i sitt opprinnelige hjemland. Den første utgaven kom høsten 1935, og het Hvem Hvad Hvor 1936. D’en i Hvad ble værende frem til krigen, men da utgivelsene startet opp igjen etter frigjøringen, var den forsvunnet. Siden har den norske utgaven hett Hvem Hva Hvor og sett nesten lik ut, bortsett fra noen år i litt større format, et format som for øvrig ble vraket i 2011-utgaven og satt tilbake til det originale.
Mer journalistisk i dag
Inge S. Kristiansen (bildet over) har vært redaktør for 14 utgaver. Han laget sin siste i 2009, men er fortsatt knyttet til Schibsted forlags lille bibel.
Det er en veldig morsom bok å lage. Vi har en fast medarbeiderstab og klare rammer. Og folk elsker å bidra. Ring en professor på universitetet, og han elsker deg, smiler Inge S. Kristiansen.
– Hvordan skiller dagens HHH seg fra de første utgavene?
– Dagens er mer journalistisk. I de første utgavene var det mye tabeller og kart. Kart over norske byer for eksempel. Det sies at tyske offiserer brukte Hvem Hva Hvor da de planla felttoget i Norge. Da en tysk destroyer kom til Egersund 9. april 1940, gikk offiseren ned landgangen med Hvem Hva Hvor i hånden og visste derfor hvor postkontor, lensmann og skoler var, sier Kristiansen.
Fra HHH 1937.
Rekordåret 1985
I dag selger Hvem Hva Hvor betydelig mindre enn i storhetstiden på 70 og 80-tallet. Opplaget for HHH 2015 er på 14.000. I rekordåret 1985 var det på 125.000. Totalt er 4,7 millioner utgaver av verket solgt i Norge. Det er Inge S. Kristiansen stolt av:
– Klart det. Det er et helt unikt verk i norsk bokhistorie. At vi har holdt det gående gjennom 80 år og 75 utgaver er veldig spesielt. Faktisk synes jeg det hadde vært på sin plass med en Bragepris!
– Og nå er det bare å oppdatere fjorårets bok så har vi en ny?
– Langt ifra, sier Kristiansen. – Alt stoffet skrives på nytt, men det er noen faste rammer. Folk må vite hva de får.
En «tidskapsel»
Titusenkronersspørsmålet er selvfølgelig hva vi skal med Hvem Hva Hvor når vi har Google, Wikipedia og alle andre oppslagsmuligheter på nettet?
– Det er et ugyldig argument, sier Kristiansen. – På nettet vil alt oppdateres hele tiden. I Hvem Hva Hvor får du rett og slett året mellom to permer. Du får året slik det var den gangen, og slik man så det den gangen uten etterpåkloke oppdateringer. En Hvem Hva Hvor er en tidskapsel.
For forlagsmannen er det en kjent sak at flere forfattere bruker Hvem Hva Hvor for å få en så nøyaktig tidskoloritt som mulig. Lars Saabye Christensen er en av dem. I Hvem Hva Hvor 2002 skriver han:
«Da jeg skrev romanen Beatles, var Hvem Hva Hvor mitt viktigste oppslagsverk. Hvem Hva Hvor var forlengelsen av min hukommelse, erindringens nøyaktige tabell, så å si. Her fant jeg alt jeg trengte: været, skøytetider, fotballtabeller, hvilke filmer som gikk, årets små og store begivenheter, radioprogrammer, fjernsynsteater, slike ting, kort og pompøst sagt: Jeg fant rammene rundt vårt dagligdagse liv. Å forske i Hvem Hva Hvor var min viktigste research.»
Fremtiden?
Et kraftig vitnesbyrd fra en stor forfatter, og egentlig lett å forstå. Alle som leter etter noe på nettet, møter hindringer på veien, og sliter gjerne med å med å finne det helt korrekte tidsbildet. Så da er vel femtiden for Hvem Hva Hvor sikret da, Inge Kristiansen?
– Ja, det hadde vært fint, smiler redaktøren gjennom 14 år. – Men tidene forandrer seg. I Danmark ga de seg med 2013-utgaven, men vi har de siste tiårene hatt større opplag enn danskene. Foreløpig lever Hvem Hva Hvor godt nok, men opplagstallene 125.000 i 1985 og 14.000 i 2015 forteller jo sitt. Men det er ingen planer om å kutte ut på nåværende tidspunkt. 14.000 er tross alt et godt opplagstall for en bok i det norske markedet.
Tingenes tilstand i 2014
Årets utgave er i likhet med utgavene de to siste årene redigert av Knut Are Tvedt, og i den kan du lese fyldige artikler og se bilder fra feiringen av Grunnlovens 200-årsjubileum. I tillegg finner du artikler om vinter-OL og fotball-VM med fyldig resultatservice. Og som vanlig er det oppdaterte innbyggertall på alle verdens land og alle norske kommuner. Og en grundig væroversikt, slik at forfattere og andre som vil se tilbake skal få en nøyaktig beskrivelse av hvordan det sto til i kongeriket i 2014.
