Det har skapt internasjonal oppmerksomhet at regjeringen etablerer en oversetterpris for å hylle nobelprisvinner Jon Fosse – særlig i en tid når oversetterfaget er truet.
– Det oppleves som motstrøms. Men folk blir glade for at vi hedrer oversettere som ellers er presset fra så mange kanter, sier nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre til Bok365.
I fjor ble det kjent at den norske regjeringen ville feire nobelprisvinner Jon Fosse med å etablere et årlig Fosseforedrag og en Fossepris for oversettere, i regi av Nasjonalbiblioteket. Intensjonen er å lage en internasjonal arena, med et foredrag i Jon Fosses ånd og en pris som hyller en oversetter som bidrar til å bringe norsk litteratur ut i verden.
At Fosseprisen hedrer oversettere i en tid hvor yrket trues av kunstig intelligens, har skapt internasjonal oppmerksomhet. Norge vil «løfte frem et «delvis usynlig» og ofte dårlig betalt yrke som i økende grad trues av maskinell oversettelse», skriver The Guardian.
På Slottet
I november ble det klart at Fosseforedraget skal holdes av den franske filosofen og teologen Jean-Luc Marion. Fosseprisen, på hele 500.000 kroner og som finansieres over statsbudsjettet, skal tildeles den tyske oversetteren Hinrich Schmidt-Henkel.
Utdelingen skjer på Det kongelige slottet i Oslo torsdag, med Kronprinsesse Mette-Marit som høy beskytter for både foredraget og prisen.
Litteraturjournalister fra New York Times, Le Monde og Times Literary Supplement er blant dem som skal dekke arrangementet.
Nasjonalbibliotekar Myhre mener prisen har truffet en nerve.
– Det virker som om folk er imponerte over at regjeringen i Norge velger å etablere en ny pris, etter at en norsk forfatter er tildelt Nobelprisen i litteratur. Mange tenker at hele samfunnsutviklingen går i motsatt retning, vekk fra denne type institusjoner. Vi får kudos for å etablere en institusjon med internasjonale dimensjoner for å feire Jon Fosse, sier han.
Myhre mener at Jon Fosse selv bør få æren for at prisen i hans navn skal hylle oversettere.
– Vi hadde en idé om en arena der vi kunne bringe filosofi og litteratur til Norge, men Jon Fosse mente det også var viktig å anerkjenne dem som sprer norsk litteratur ut i verden. Først tenkte vi at det kunne være et stipend, men etter hvert ble det tydeligere at det burde være en pris – uten forpliktelser, men med tydelig anerkjennelse, sier han.
Viktigheten av oversettere
Som tidligere styreleder i NORLA har Aslak Sira Myhre selv sett hvordan dedikerte oversettere har bidratt til interesse rundt norsk litteratur i utlandet.
– Siden slutten av 80-tallet har det vært en gradvis utvikling, og så en eksplosjon, av interesse for norsk litteratur i utlandet. Den utviklingen er helt avhengig av oversettere. Jon Fosses forfatterskap ble stort i Norge først etter at han fikk suksess med sin dramatikk i utlandet.
Myhre legger til at engasjerte oversettere også har mye av æren bak den internasjonale interessen rundt norske forfattere som Maja Lunde, Karl Ove Knausgård, Vigdis Hjorth, Dag Solstad, Jon Fosse og Erik Fosnes Hansen.
– Det ligger mye dedikasjon i å benytte livet ditt på å lære deg norsk så godt at du kan oversette norsk skjønnlitteratur til eget språk. Jeg tenker at Fosseprisen er en fin anledning til å vise takknemlighet til de som har gjort det, og kanskje motivere andre til å benytte livet sitt på samme måten, sier han og legger til:
– Med denne prisen ville vi hedre Jon Fosse, og minst like viktig, se sammenhengen mellom det norske litterære gjennomslaget internasjonalt og arbeidet disse oversetterne har gjort i flere tiår.
Usikker på trusselen fra KI
Myhre mener at det nettopp nå, i en tid der kunstig intelligens tar over stadig flere oppgaver, er viktig med en pris som hedrer arbeid som krever mer enn kun digital regnekraft.
– Spørsmålet om KI kan overta jobben til en oversetter i oversettelsen av skjønnlitteratur, er fortsatt et åpent. KI kan oversette og håndtere dokumenter, artikler og kanskje noen fagtekster. Men å oversette en roman eller et teaterstykke av Jon Fosse, og lage noe som yter litteraturen rettferdighet, det er jeg veldig usikker på om kunstig intelligens noen gang vil kunne gjøre, sier han.
– Gode oversettere bidrar ikke bare med oversettelse, men med gjendiktning. Så særlig i våre dager er det riktig å peke på viktigheten av det menneskelige arbeidet som oversettere som Hinrich Schmidt-Henkel og andre gjør for å spre litteratur.
Flere arrangement
Fosseforedraget og prisutdeling strømmes for publikum på Nasjonalbiblioteket.no fra kl. 16 i dag.
Nasjonalbiblioteket har også program knyttet til Fosseforedraget og Fosseprisen fredag og lørdag.
Fredag klokka 17 skal blant annet filmskaper og forfatter Margreth Olin intervjue Jean-Luc Marion. Lørdag klokka 16 har journalist og forfatter Alf van der Hagen en samtale med Hinrich Schmidt-Henkel.
