Forlagsredaktør Karen Forberg synes det er for tidlig å benytte tittelen forfatter, men er aktuell med sin første roman – en historie om kjærlighet, klasse og naturens egenverdi, lagt til årene før grunnloven ble til.
– Kort fortalt: hva handler boken din om?
– Den handler om en bonde- og skogeierfamilie fra Hurdal og en rederfamilie fra Arendal, om deres liv og levnet i årene som leder fram mot 1814. Familiene møtes første gang i 1793, to giftermål er avtalt, så dette er en fortelling om kjærlighet og forviklinger, om å leve over evne – og om natur og kultur.
Karen Forberg:
Det første bryllupet
Kagge forlag
– Hvorfor skrev du akkurat denne boken?
– Dette er en idé jeg har skrevet på nå og da i tjue år, og som jeg begynte å skrive på nytt, i en ny stil, stemme, sommeren 2023. Etter hvert som jeg kom inn i fortellingen igjen, kjente jeg at det var mye der jeg ble nysgjerrig på. Jeg likte å være i det universet som trådte frem, og ikke minst var det interessant å friske opp kunnskapen om tiden på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Det var en fascinerende tid.
– Har du alltid hatt en forfatterdrøm?
– Både ja og nei. Jeg har alltid vært glad i å skrive, og jeg har et par manus i skuffen, som man sier. Samtidig har jeg vært tilfreds i jobben som forlagsredaktør. Har fått utløp for mye kreativ energi, fått lov til å jobbe med forfattere som har skrevet fantastisk gode bøker i ulike sjangere.
– Hvordan føltes det å endelig kunne kalle seg selv forfatter?
– He he, jeg har alltid tenkt at man bør ha skrevet minst to bøker før man virkelig kan kalle seg forfatter. Så foreløpig er jeg stolt over ‘å ha skrevet og fått utgitt en bok’, og så håper jeg å kunne kalle meg forfatter om noen år.
– Hva leser du helst selv?
– Alt mulig, men mest skjønnlitteratur. Mye norsk de siste årene, forfattere som for eksempel Rishøi, Ravatn, Renberg, Kjærstad – og selvsagt Tiril Broch Aakre, redaktøren min, hun skriver så nydelige og sterke bøker. Og så har jeg alltid hatt en forkjærlighet for 1800-tallslitteratur og ikke minst bredt anlagte historiske romanunivers, som Follets katedraltrilogi, samt fantasy som Tolkien, Pratchett, Martin eller vår egen Siri Pettersen.
I forbindelse med arbeidet med denne boka har jeg også hatt stor glede av å lese Anne Sverdrup-Thygesons ypperlige sakprosabøker om skog og insekter. En virkelig god formidler med en god penn.
– Hva er det beste skrivetipset du har fått på veien til å bli forfatter?
– Er det lov å si at jeg prøver å følge det tipset jeg selv har gitt forfattere i alle år? (Jeg har sikkert hørt det et sted, men husker ikke hvor.) Det er rett og slett: å skrive i vei uten å tenke for mye i de innledende fasene. Altså å legge vekk den indre kritikeren når fortellingen skal ned på papiret første gang. Enklere sagt enn gjort …
– Beskriv din skriverutine?
– Jeg skriver best når jeg akkurat har stått opp, og i korte økter – mens det fortsatt er stille og rolig i både hodet og huset. Jeg har en overordnet plan, et overordnet plot, men skriver fritt og uten grundig synopsis.
– Hvilke bøker gleder du deg selv til å lese i år?
– Jeg ligger langt bakpå i leselisten, så i sommer gleder jeg meg blant annet vilt til endelig å sette meg ned med Kyrre Andreassens Ikke mennesker jeg kan regne med, Maria Kjos Fonns Margaret, er du i sorg?, og svenske Lena Anderssons Menn og kvinner. Ser også frem til Hilde Østbys neste bok som kommer til høsten, så vidt jeg har forstått. Og mange, mange flere …
– Hva vil du at leserne skal sitte igjen med etter å ha lest boka di?
– «Det første bryllupet» er en bredt anlagt handlingsdrevet roman, så jeg håper selvsagt de er blitt underholdt, at humoren i teksten treffer. Og så håper jeg at kjærligheten til naturen, verdien av naturen i seg selv, skinner igjennom – at boka på et vis kan minne leseren om at pengejag og forbruk ikke er ‘sjølve livet’.
– Har du noen planer for «den vanskelige andreboka»?
– Ettersom dette er et stort univers der enkelte handlingstråder vil strekke seg over flere bøker, har jeg en overordnet plan for andre og tredje bok på plass, ja. Så får vi se hvor hen det bærer når jeg får satt meg ned for å skrive igjen.
