Dagens globalisering bidrar til en faretruende ensretting i kulturen og naturen. Det er likevel fortsatt mulig å redde kloden og mangfoldet, men det krever en kursendring, er budskapet i Thomas Hylland Eriksens nye bok Det umistelige.
Gjennom sin lange karriere har professoren i sosialantropologi alltid hatt et spesielt fokus på mangfold og de konsekvenser ytre påvirkning kan ha på natur og kultur. Så også i sin nye bok Det umistelige, som på mange måter oppsummerer hans forskning gjennom flere tiår.
I bokas tre deler beskriver han først globaliseringens historikk og konsekvenser, før han til slutt ser på de mulighetene vi har for å redde kloden og dens mangfold. Eller slik han formulerer det i bokas undertittel, fra global ensretting til et nytt mangfold. Det er tross alt lys i enden av tunnelen.
Globaliseringens historie
«Noe er i ferd med å gå galt på denne vidunderlige, skjøre planeten vår. Mer og mer blir likt», åpner Hylland Eriksen boka før han skrur klokka tilbake og med utgangspunkt i Columbus landstigning på Bahamas i 1492 skildrer globaliseringens historie gjennom et halvt årtusen, fram til smarttelefonens erobring av vår globale hverdag.
Thomas Hylland Eriksen:
Det umistelige
Aschehoug
414 sider
Og det gjør Hylland Eriksen like grundig som engasjert, der han i tematiske kapitler ser på globaliseringens effekt på alt fra språk og mat via kultur og økonomi til jordbruk og identitet og mye mer. For det meste ved å holde seg til og forklare faglige studier og observasjoner, men innimellom også ved å skrive seg selv inn i historien som «forskeren Tommy».
Her deler han gledelig med seg av egne opplevelser, i en uhøytidelig tone som gir stoffet ønskelig luft. Men innimellom kan Tommy også bli vel skravlete om sine opplevelser – enten det er om dem ved forskningssenteret rett utenfor Cape Town eller fra hans mange turer til Mauritius – slik at jeg som leser føler på en viss utålmodighet og et «kom til poenget»-ønske.
Litt tilsvarende kan eksemplene med tall fra tid til annen bli overveldende mange. For selv om opplysninger av typen som at fire prosent av de 7000 språkene som finnes i dag snakkes av 96 prosent av verdens befolkning og at noen spådommer går på at mellom 50 og 90 prosent av dagens språk vil være utdødd før 2100 er like oppsiktsvekkende som tankevekkende kan det bli for mye av det gode når de nærmest stables oppå hverandre.
Her kunne boka tjent på en strammere redigering – eller gjerne med et grafisk grep som lettere kunne skille ut og tydeliggjort talleksemplene bedre.
Staten og kapitalet
Gjennom sin tematiske gjennomgang dokumenterer Hylland Eriksen at «mangfoldet i verden er redusert dramatisk i løpet av det halve årtusenet». Og han trekker fram stat og marked som de to sterke bulldoserne som har drevet globaliseringen framover. Det er de som sammen har sørget for at variasjon i kultur og natur er blitt utjevnet og har gitt dem en ensrettet form. Staten ut fra dens ønske om kontroll og oversikt, markedet gjennom kapitalismens grunnleggende og nådeløse profittjag.
Spesielt det siste elementet har hos mange gitt uttrykket globalisering en negativ klang, der globaliseringen får skylda for alt fra uønskede økonomiske utviklingstrekk og rovdrift på naturen til miljø- og migrantkrisen.
- annonse -
Mer komplisert
Men, slik Det umistelige viser, er bildet selvsagt mye mer komplisert. For underveis har jo møtet mellom kulturer og utveksling av kunnskap også bidratt til store framskritt.
Globaliseringen har eksempelvis mye av æren for at livstruende sykdommer er utryddet og hungersnøden dempet, samtidig som utbredelsen av menneskerettigheter også er blitt gavnet gjennom internasjonalt samkvem.
Og gjennom hele sin karriere har Hylland Eriksen hatt et gjennomgående positivt syn på «kreolisering», på kreolske kulturer som oppstår når folkegrupper møtes og blandes.
Han er likeledes klar på at løsningen på dagens problemer ikke er isolasjon. Variasjonsrikdom er viktig, og ifølge forfatteren skapes det ikke med gjerder og grenser, men gjennom åpenhet og kreativitet der impulser møtes. Problemet er bare at «vi har passert et punkt der markedstenkingen ødelegger mer enn den skaper».
Overoppheting i det 21. århundre
Ifølge Hylland Eriksen skjøt denne utviklingen ekstra fart etter Sovjetunionens fall i 1991. Det er de siste tiårenes lynraske utvikling i teknologi og global handel som danner grunnlag for hans påstand over om at «vi har passert et punkt der markedstenkingen ødelegger mer enn den skaper».
Den raske utviklingen kan blant annet forklare det moderne menneskets tiltakende følelse av usikkerhet. Og «når det er bevegelse på alle kanter, blir behovet for stabilitet påtrengende og akutt». Det legger grunnlaget for den oppblomstringen av populisme og fundamentalisme vi for tiden er vitne til, og vekststrategien som fungerte på 1800-tallet er nå blitt en oppskrift på apokalypse.
TAMA
Mens bokas andre del om overoppheting peker i retning oppskriften på apokalypse, forlater Hylland Eriksen i bokas tredje og siste del det dystopiske.
Ja, vi er truet og utfordringene kan synes overveldende. Men vi har fortsatt mulighet til å redde vår klode og dens mangfold, er forfatterens budskap. Hylland Eriksen er likevel klar på at det trengs en drastisk kursendring vekk fra nyliberalismen for å lykkes. Sentral i denne kursendringen mener Hylland Eriksen erkjennelsen er av at natur og kultur er uløselig knyttet sammen, og at vi evner å innrette vår tilværelse etter det.
Mens Margaret Thatcher forfektet den kapitalistiske TINA-doktrinen «there is no alternative», viser Hylland Eriksen til motkrefter som ønsker og prøver å gjenskape mangfold i kultur og natur. Han snur ryggen til Thatchers doktrine og skaper i stedet sitt eget TAMA-slagord: «there are many alternatives».
Og framtidstroen sammenfatter han i rapperen Tupac Shakurs dikt «The Rose that Grew from Concrete». Selv i betong kan noe gro.
Av Leif Gjerstad
- annonse -
