"Det er flaut at maskiners leseferdigheter prioriteres høyere enn barn og ungdoms lesing", skriver Trine Skei Grande og Trond Vernegg.
Sjefen selv, statsminister Jonas Gahr Støre, har sagt det i en kronikk i Dagens Næringsliv: «Å sikre gode leseferdigheter handler om alt fra demokrati til fantasi.»
Kulturministeren har understreket viktigheten av lesing. Kunnskapsministeren har påpekt at skolen er avgjørende, men ikke klarer dette alene. Barne- og familieministeren har understreket at sosiale forskjeller påvirker leseferdigheter. Arbeids- og inkluderingsministeren har etterlyst målrettede løft for lesing. Næringsministeren har sagt at fallet i leseferdigheter er en risiko for fremtidig norsk verdiskaping og konkurransekraft. Forsvarsministeren har påpekt at et opplyst og kildekritisk folk er en viktig del av Norges totalforsvar. Alt dette er viktig for landet vårt og for dets fremtid.
Derfor er Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 forsiktig sagt en skuffelse. I budsjettforslaget plusses det på mer penger til å lære maskiner å lese enn til å få barn og ungdom til å lese. Demokrati, utenforskap og inkludering, norsk språk, fagspråk, verdiskaping og konkurransekraft, landets totalforsvar. De få kronene Regjeringen vil satse på språk og lesing gjennom Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett, står ikke i forhold til viktigheten av alt dette. Og hvor er innsatsen og engasjementet for å fremme norsk språk og lesing fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Næringsdepartementet, Forsvarsdepartementet og de andre departementene?
Uttalelsene over hele linjen blir hule når man ser hva Regjeringen foreslår i neste års statsbudsjett. Er det statsministeren og statsrådene snakker om, bare festtalefraser? Det de løfter frem når de uttaler seg, er jo så viktig. Har statsministeren og hans ministre noen plan for å fremme språk og lesing, hva skal hvert enkelt departement gjøre, både i handling og penger?
Vi håper at statsminister Jonas Gahr Støre og hans ministre tar inn over seg viktigheten av det de selv sier før de fremmer revidert nasjonalbudsjett. Det kreves handling, så vel som penger. Og samordning av innsatsen må også til. Det er flaut at maskiners leseferdigheter prioriteres høyere enn barn og ungdoms lesing.
Alle departementer må med, det må arbeidslivets organisasjoner og de frivillige organisasjonene også.
Trond Vernegg
Leder av Riksmålsforbundet
Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
