Med 43,4 friske millioner skjerper regjeringen kampen mot algoritmer og negativ digitalisering. Barn og unge skal få flere bøker og økt leselyst.
– Ja, dette er 20,1 millioner kroner i friske midler i tillegg til det som allerede ligger i inneværende statsbudsjett, samt 23,3 millioner kroner fra tippemidlene, sier kulturminister Lubna Jaffery (Ap) til NTB.
Med stor entusiasme og overbevisning framholder hun at økningen i budsjettbevilgningene til litteratur og leselyst for neste år er «en betydelig satsing fra Kulturdepartementets side».
Selv om beløpet synes lite, når det settes opp mot en budsjettramme på godt over 2000 milliarder kroner, forsikrer Jaffery at 20 millioner kroner mer på en enkeltpost i Kulturdepartementets budsjett er betydelig.
Regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år legges fram mandag formiddag.
– Det er et alvorlig bakteppe. Fra Pirls-undersøkelsen vet vi at våre tiåringer har den laveste leselysten av alle 65 landene som var med. Samtidig viser Pisa-undersøkelsen at pilene går i feil retning når det kommer til barn og unges leseferdigheter. Barna leser mindre på skolen og hjemme – og de leser dårligere, sier stortingsrepresentant Elise Waagen (Ap).
Hulen under Løvebakken
Politikerne har invitert NTB til Løvehulen – et slags fritidsrom for barn og unge som må være med stortingsforeldrene sine på jobb – dypt nede i Stortingets underjordiske korridornettverk.
Det første som møter oss, er riktignok to dataskjermer, men dypere inn i hulen er det både bøker og tegneserier.
– Vi vet at hver bok teller og at hver innsats teller. Det handler om å snu en slags blå, kald vind som har tåkelagt og skyggelagt lesing. Nå prioriterer vi fysiske bøker opp. Det er veldig viktig. Og det er jeg veldig stolt av, sier stortingsrepresentant Marit Strand, som representerer Senterpartiet i Oppland.
Lanserte ny leselyststrategi
Strand, statsråden og Waagen argumenterer med at digitaliseringen blant barn og unge har gått for langt. Det er avgjørende å sørge for at de ikke bare har tilgang til analog litteratur – bøker og tegneserier – men de også får et bredt og mangfoldig tilbud av forskjellige typer lesning, mener de.
I mai lanserte regjeringen sin nye leselyststrategi, som strekker seg til 2030. Den inneholder en rekke tiltak, blant annet flere fysiske bøker i grunnskolen.
I tillegg til rundt 30 millioner kroner i budsjettmidler over statsbudsjettet for i år, bevilget regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 300 millioner kroner til innkjøp av anslagsvis over én million flere bøker til elever.
Slik fordeles budsjettmidlene:
* Kulturrådets skolebibliotekordning: 8,1 millioner kroner
* Innkjøpsordningen for tegneserier: 2 millioner kroner
* Innkjøpsordningen for sakprosa for barn og unge: 1 million kroner
* Norsk Forfattersentrum, Leser søker bok og Foreningen! les: 2 millioner kroner hver
* Litteraturhusene: 3 millioner kroner
Slik fordeles spillemidlene:
* Kulturrådets skolebibliotekordning: 5 millioner kroner
* Innkjøpsordninger for sakprosa, skjønnlitteratur og oversatt litteratur for barn og unge: 1 million kroner hver
* Kulturrådets arbeid med litteratur på nynorsk, samiske språk og minoritetsspråk: 2 millioner kroner
* Kulturrådets ordning for litteraturformidling: 5 millioner kroner
* Den kulturelle skolesekken, litteraturformidling: 8,3 millioner kroner
