For fire år siden fikk NFFO utarbeidet en etisk sjekkliste for sakprosa. Den skulle de gjerne sett mer aktivt brukt av bransjen.
I 2019 nedsatte Norsk Faglitterær forfatter- og oversetterforening et utvalg på fem faglitterære forfattere, som også var NFFO-medlemmer. De utarbeidet en etisk sjekkliste for sakprosalitteratur.
– Den etiske sjekklisten er en rekke spørsmål til forfatteren i skrivearbeidet. Sjekklisten er ment som et grunnlag for etisk refleksjon underveis, fra idé, skriving, til lansering av ferdig bok, og er ikke regler forfatterne må forholde seg til, sier Arne Vestbø, leder i NFFO.
Han påpeker at den er annerledes fra pressens Vær Varsom-plakat:
– Mens Vær varsom-plakaten er et sett med etiske regler som journalister og mediehus kan bli felt for å ha brutt i Pressens Faglige Utvalg, er det ingen som undersøker om sjekklisten etterleves, og ingen forfattere kan bli felt for ikke å ha fulgt den.
Vestbø legger til at NFFO-medlemmene heller ikke ønsket en Vær Varsom-plakat:
– I arbeidet med sjekklisten var vi opptatt av å være lydhøre for medlemmenes refleksjoner rundt etiske problemstillinger, og inviterte medlemmene til å gi innspill. Flertallet av medlemmene våre ønsket ikke da en Vær Varsom-plakat for forfattere, men var opptatt av bl.a. kunstnerisk frihet og muligheten for å kunne sprenge rammer og normer for sannhetssøken. Derfor endte vi opp med en sjekkliste, som innbyr til refleksjon, men som ikke er bindende regler.
– Det er alltid lurt å diskutere etikken i sakprosa
– Vi ser gjerne at den etiske sjekklisten kan gjøres mer kjent i forlagsmiljøene, og at den kan brukes aktivt i bransjen, sier Vestbø.
Vestbø tror lanseringstidspunktet kan ha spilt en avgjørende rolle i hvorfor sjekklisten ikke har fått den oppmerksomheten den fortjener.
– Vi opplevde at flere forlag var positive til sjekklisten da vi lanserte den i 2020, men pandemien gjorde dessverre at vi ikke fikk markedsført den slik vi ønsket den gang. For vår del er det viktigste at sjekklisten kan være et nyttig verktøy for forfattere i deres arbeid, og det opplever vi også at den er.
– Tror du det er nødvendig med enda strengere reguleringer for sakprosa?
– Det er alltid lurt å diskutere etikken i sakprosa. Det kan godt være at tiden er moden for å revidere sjekklisten, eller se om det kan være behov for andre virkemidler. De siste årene er det utgitt flere sakprosabøker som aktualiserer debatten knyttet til etiske vurderinger. Det viktigste er at alle som skriver sakprosabøker må være bevisst på at de implisitt gir et løfte om at teksten handler om noe som faktisk har skjedd, og inngår på den måten en kontrakt med leserne, sier Vestbø.
