"Litteraturverdenen er kjedelig. For min målgruppe i alle fall. Den gjør seg selv viktig", skriver Carina Edine.
Til dere i bokbransjen: Yo. Dette er en ungdom som skriver. Jeg har fem timer skjermtid om dagen. Har hatet å lese i hele mitt liv. Binger heller Paradise Hotel og skroller på insta enn å lese «Min kamp» av Karl Ove Knausgård.
Dere rynker vel allerede på nesen etter de første setningene her. Hadde kanskje forventet at en leseglad ungdom skulle skrive dette innlegget (om vi først skulle være så heldige å få høre fra målgruppen selv). Men nei.
Mitt navn er Carina Edine. Jeg er 24 år. I fjor debuterte jeg som forfatter. I år er jeg i gang med min andre bok. Siden jeg ble tatt inn i varmen, har jeg lest mye. Gamle klassikere. Nye ting.
Og jeg mener fortsatt det samme som da jeg var en ungdom som ikke hadde debutert som forfatter. Som ikke hadde lest en dritt. Som hatet å lese.
Vi mangler tilgjengelig litteratur.
Dere må høre på oss
Jeg er lei av at vi unge som ikke leser, blir sett på som for unge, dumme og naive, som noen som ikke forstår det såkalte konseptet med litteraturverdenen når vi mener disse tingene.
Nå som jeg er inne i denne verdenen selv, ser jeg det så klart. Som jeg alltid har gjort, egentlig. Har bare ikke hatt alibi til å mene noe om det før nå. But game on, bitches.
Litteraturverdenen er kjedelig. For min målgruppe i alle fall. Den gjør seg selv viktig. Analyserende. Istedenfor bare å være nytende, slik som musikk.
Det er ikke det at vi unge ikke forstår konseptet litteratur og den konstruerte «litteraturverdenen». Problemet er at den ikke appellerer til oss.
Denne verdenen er ikke lagt opp til eller laget for at vi skal engasjere oss. Hvis dere vil nå ut til ungdom flest, aka ikke-lesende, må dere høre på oss. På meg.
Mye å lære av musikkbransjen
Hva er poenget med litteratur hvis den ikke skal forene mennesker, også ungdommer via den, gjenspeile samfunnet og skape den gode samtalen?
Den gode samtalen kommer ikke av at visse type mennesker sitter på toppen og observerer og analyserer målgruppen «ungdom». Skal man treffe oss ungdommer som ikke leser, og vil ha oss mer engasjerte også, må bestemmelser gjøres av, for og med oss.
Dette kan være bestemmelser om hva slags litteratur vi synes er bra og spennende, om hvilke litteraturarrangementer som skal være interessante for oss, og om hva som fenger på SoMe.
Som nevnt i et intervju i avisen Framtida, har jeg noen forslag som i det minste burde prøves ut. For det første har bokbransjen mye å lære av musikkbransjen. På alle mulige måter.
Litteratur bør handle mer om å nyte, kose seg, ha det gøy. Litteraturarrangementer kunne spices opp ved å blande musikk, stand-up og litteratur på samme lineup. Eller for eksempel technomusikk club vibes med input av gammel og ny litteratur.
I tillegg må flere unge slippes til.
Dere må drite litt i de satte reglene og tørre å tenke HELT nytt på hva som er god litteratur for oss unge.
Krampaktige forsøk på å nå oss
Hvor kommer denne mangelen på åpenhet innad i bransjen fra?
Det er ingen hemmelighet at litteratur er skrevet av og for en viss type mennesker. Det har det typ alltid vært, dessverre. But it’s a revolution, bitch!
Vi må tørre tenke helt nytt dersom litteraturen på EKTE skal være for ALLE. For vår generasjon, som tross alt skal bære den videre eventuelt.
Denne etablerte gruppen i litteraturen kan ikke sitte alene og prøve å nå oss. Prøve å åpne opp for mangfold og inkludering av unge. Av den grunn kommer det aldri til å bli representativt nok, og det vil alltid være krampaktige forsøk på å nå oss. Ungdommen.
Om dere ikke hører på oss, men fortsetter i de banene dere holder på, blir det flere krampaktige strategier for å nå ut til oss. Krampaktig rekruttering og forsøk på mangfold. Hvor resultatet er at vi distanserer oss enda mer fra hverandre.
Bransjen får ta en Jesus
Som forfatter hører jeg stadig: Du må finne stoffet ditt. Det du kan best.
Og det er jeg helt enig i.
Det gjelder alle i bransjen, vil jeg tilføye. Dere også. Menn på 50 pluss, som får sukkerkick og hopper opp og ned i kontorstolene sine når dere ser emojis og ordet «ållø» stå på trykk i bøker.
Det at så mange blir revolusjonert av det når de leser Oliver Lovrenskis bøker, er sykt urovekkende. Det viser hvor mye vi mangler av tilgjengelig litteratur for ungdom. For sånn har vi snakket lenge, ass. Sverger. Pinkyswear. Wallah. Word. Period.
Hva med at dere finner stoffet deres (den eldre og leseglade garde)? Og så henter dere inn sånne som meg til det andre stoffet vi kjenner best selv, nemlig å nå ut til ungdommer som IKKE leser?
Vil man ha en ny generasjon som leser, så ta tak i dette ASAP. Er dere med meg?
Om ikke, får vi gjøre som en klok dude sa: Bransjen får ta en Jesus og dø og gjenoppstå på et senere tidspunkt. Så kan vi heller gjøre noe nyttig for samfunnet imens. Noe for flertallet av oss.
CARINA EDINE
