"Vi kjenner et behov for å nyansere inntrykket man kan få av Borchgrevinks kronikk: For av årets 96 arbeidsstipender ble kun sytten tildelt skjønnlitterære barne- og ungdomsbokforfattere", skriver NBU-leder Alexander Løken.
I et intervju i BOK365 29. september skriver styreleder i NFFO, Aage Borchgrevink, at fordelingen av statens kunstnerstipender oppleves som urettferdig, da de faglitterære forfatterne og oversetterne ble tildelt kun sju av de 96 arbeidsstipendene for litteraturfeltet i 2023. NBU støtter sakprosaforfatterne i deres ønske om flere stipender – vi trenger ikke minst flere sakprosabøker for barn og ungdom. Men vi kjenner også et behov for å nyansere inntrykket man kan få av Borchgrevinks kronikk: For av årets 96 arbeidsstipender ble kun sytten tildelt skjønnlitterære barne- og ungdomsbokforfattere.
Hvordan Statens kunstnerstipend gjør sine prioriteringer, skal de få svare på selv. I et år der leselyst og manglende leseferdigheter er høyt på agendaen, er det uansett urovekkende at forfattere som skriver for de yngste målgruppene, blir avspist med kun sytten arbeidsstipender. Sytten stipender som skal favne alt fra lettleste billedbøker til dyptpløyende ungdomsromaner. Som forfattergruppe er ikke vi stipendvinnere. Tvert imot er behovet for flere arbeidsstipender akutt.
LES OGSÅ: Vi må utvide totalramma for stipend
Hvem skal redde ungdomsboka?
Så langt i år er det utgitt kun 22 norske ungdomsbøker, et trist bunnivå. Gjennomsnittet de siste ti årene har ligget på i overkant av 40 titler. På nettstedet Periskop.no ble flere forlagsredaktører nylig sitert på at forfattere ikke ønsker å skrive ungdomsbøker. Rettere sagt at det sendes færre ungdomsbokmanus til forlagene. Om dette stemmer, er grunnen åpenbar: Det satses ikke nok på denne målgruppen og denne litteraturen, verken hos forlag eller hos bokhandlere. Tidligere ville kanskje stjerneskuddet Oliver Lovrenskis debutroman Da vi var yngre, med handling fra et ungdomsmiljø, blitt gitt ut som en ungdomsbok. Nå blir ungdomsbokmanus gjerne tilpasset yngre barn eller skjøvet opp til voksne lesere. Dette er ikke ment som kritikk av forfattere som velger å endre målgruppe; alle forfattere ønsker å bli kjøpt, lånt og lest. Men resultatet er uansett det samme: En sjanger er i ferd med å dø ut.
LES OGSÅ: Epler og pærer
I årets statsbudsjett er satsningen på leselyst milevis fra svenskenes milliardprioritering, men i det minste er det foreslått 44 nye stipendhjemler. NBU benytter anledningen til å fremme vårt eget forslag: En betydelig andel av disse stipendhjemlene bør går til barne- og ungdomsbokforfatterne – forfatterne som skal skrive bøkene som skal revitalisere leselysten til barn og unge.
La oss gi flere forfattere økonomisk albuerom, motivasjon og lyst til å redde og løfte en truet sjanger: ungdomsboka.
Alexander Løken
Leder i Norske Barne- og Ungdomsbokforfatter
