BARNEBOKPROFIL: Med denne boken skal hun få de minste til å føle at kroppen er kul og fin.
Hanna Albrekston (f. 1977) er bosatt i Stockholm, hvor hun jobber som illustratør. 2012 debuterte hun som forfatter med boken Følelsenes pekebok, og har siden utgitt flere barnebøker. I høst kommer hennes oppfølger til suksessen Hele fine jeg (Aschehoug).
– Hvorfor skrev du akkurat denne boken:
– Jeg ønsket å lage en bok der barnet får være en del av den lille historien og føle at kroppen er kul og fin! Tanken er at det skal være en kroppspositiv, glad og styrkende bok for de aller yngste.
– Tre barnebok-favoritter:
– Alt av og med Olof Landström, Lena Sjöberg (for hennes fantastiske tekster) og Erik Svetoft.
– Sjekk ut:
– Anbefaling av barnebok Hemma av Carson Ellis. En filosofisk betraktelse over hva et hjem er. Fungerer for alle, uavhengig av alder.
– Hvordan jobber du?
– Åj, for et åpent spørsmål. Veldig konkret og praktisk tolket: Mine illustrasjoner er i prinsippet alltid uten linjer, og i stedet består mine bilder av fargeblokker. Jeg begynner alltid analogt, deretter overfører jeg alt til datamaskinen og fortsetter der. Som en slags digital collage-teknikk. Jeg har mitt tegnekontor både i Malmö og Stockholm.
– Din egen favorittillustrasjon?
– Varierer fra dag til dag, men alt der mennesket og hånden går gjennom bildet og som bygger på en «svung». Jeg elsker farger!
– Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?
– Jeg ELSKET Richard Scarry sin billedsverden! Jeg ønsket å være midt i den, alt det glade og morsomme. Det var sånn jeg ønsket det skulle bli når jeg ble voksen: Jeg ville kjøre rundt i en bil som så ut som et eple og tute fornøyd til mine venner.
– Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?
– Masken i «eplebilen» i Busy Busy Town av Richard Scarry.
– Hva må en virkelig god barnebok inneholde?
– Mange bilder, men fremfor alt en balanse som gjør at teksten fremhever bildet, og bildet fremhever teksten.
– På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?
– Pippi! Ingrid Vang Nymans Pippi-bilder har alltid fascinert meg! Det er noe jeg ikke kan forklare, men det handler mye om fargeleggingen. Pannekakene ser så deilige ut! Og har du tenkt på at det aldri er noen skygger i illustrasjonene hennes?
