Hun var 31 år, hun var så vakker at selv små barn ble stående og stirre om de møtte henne, hun kom fra store, gamle penger, hun sov lenge om morgenen og la seg aldri før midnatt, hun hadde lange bein og feststemte hofter, hun dro sjelden eller aldri hjem til den lille sørlandsbygda hun kom fra, hun skrev om Virginia Woolf ut fra feministisk dialogisk diskursanalyse med utgangspunkt i studier av poststrukturalistisk teori, og hun sto utenfor døra hans, og hun ville inn.
