Tidenes beste krimromaner?

Denne uka er det duket for nok en utgave av Krimfestivalen i Oslo – torsdag går startskuddet. Hvorfor ikke varme opp med festivalsjef Knut Gørvells ti utvalgte krimbøker gjennom alle tider?

Gørvell skriver innledningsvis: «Det gis hvert år ut nye, gode krimromaner, men noen mener at de aller beste allerede er skrevet. Her har jeg samlet en ti på topp-liste over tidenes beste krimromaner, spesielt kanskje for deg som foretrekker klassisk krim og tidløse mordgåter. Slike lister er naturligvis subjektive, men mange andre krimeksperter vil nok også ha mange av disse krimromanene på sine ti på topp-lister.»

Her er de ti:

Agatha Christie: Og dermed var det ingen

Da romanen opprinnelig kom ut på norsk i 1947, het den Ti små n****barn, men den ble omdøpt ved den siste norske utgivelsen til Og dermed var det ingen. Agatha Christie kan sies å være tidenes krimdronning, og dette er en roman som man aldri kan glemme. Ti små n****barn er tittelen på et barnerim som forteller om hvordan ti barn blir tatt av dage. Nøyaktig etter samme oppskrift mister hovedpersonene i denne boken livet. Ti mennesker som er samlet på en øde øy, blir myrdet en etter en. Ingen vet hvem morderen er eller hvor han skjuler seg

Raymond Chandler: Det lange farvel

Det lange farvel er Gunnar Staalesens favorittkrim. Philip Marlowe er antihelten i Raymond Chandlers krimbøker. Han er en ensom ulv, hederlig og ubestikkelig, men med en svakhet for kvinner og brennevin. Chandlers bøker om Marlowe er klassikere i sin sjanger. Blant mange krimforfattere regnes Raymond Chandler som «kriminallitteraturens Shakespeare», og Det lange farvel (1953) blir betraktet som den optimale kriminalroman. Philip Marlowe plukker opp den forsofne Terry Lennox utenfor nattklubben «The Dancers» i Los Angeles. Dette blir starten på et vennskap, men også en serie dramatiske begivenheter som topper seg da Terrys kone blir funnet myrdet. Hun er datteren til en avismagnat, de har hatt et stormfullt ekteskap og Terry blir mistenkt. Med Marlowes hjelp rømmer han til Mexico. Marlowe er overbevist om at Terry er uskyldig, og trass i trusler fra politi, gangstere og avismagnaten selv, vil han heller gå i fengsel enn å røpe hans oppholdssted.

Arthur Conan Doyle: Hunden fra Baskerville

Arthur Conan Doyle var skaperen av verdens kanskje mest kjente detektiv Sherlock Holmes. Det er laget et utall filmer basert på romanene om Holmes. Mange er enig med meg om at Hunden fra Baskerville er den beste Sherlock Holmesromanen. En mørk skygge hviler over slekten Baskerville. Den blodige forbannelsen har form av en kjempestor, kullsort hund, og i dens spor følger voldsomme og tragiske dødsfall. Sherlock Holmes får i oppgave å redde den siste ætlingen fra forbannelsens klør, en oppgave som fører ham og dr. Watson ut på de ville, tåkete heiene i Dartmoor og som setter detektivens evner på større prøver enn noen gang.

Dashiell Hammett: Malterserfalken

Dashiell Hammett var en av skaperne av den hardkokte krimen, og mange regner ham også som en av 1900-tallets mest betydelige forfattere uavhengig av sjanger. Malteserfalken er både kul og god som bok og film. Selv om Samuel Spade i romanen ikke likner på Humphrey Bogart, er det vanskelig ikke å tenke på ham og filmen når man leser denne klassikeren. Detektiven Samuel Spade får i oppdrag å oppspore en ung, forsvunnet kvinne, og blir virvlet inn i et komplott med mord og antikviteter i sentrum.

Ken Follett: Nålen

Millioner av lesere elsker Ken Follets historiske romaner. Likevel er mange vel så glad i ham som krimforfatter med romaner med handling fra andre verdenskrig. I så måte er Nålen uovertruffen. Nålen, Hitlers mesterspion, er i begynnelsen av 1944 på full flukt mot Englands nordkyst. I lommen har han filmrullen som kan gi Føreren svaret på det aller mest brennende spørsmålet, nemlig tid og sted for de alliertes invasjon.

John Dickson Carr: Den hule mannen

John Dickson Carr var en mester i å skape intriger med klassiske krimgåter med lukkete rom og umulige mord, og mange syns som jeg at Den hule mannen er hans beste bok. Etter at to mennesker er funnet drept, begynner folk å spekulere på om morderen er usynlig eller «hul». Han har nemlig klart å forsvinne usett fra åstedet, rett foran vitners øyne, uten å etterlate seg spor i snøen. Inspektør Hadley nekter å godta de overnatur – lige forklaringene. Og så kommer J.D. Carrs detektivhelt, dr. Gideon Fell inn i bildet.

Torolf Elster: Historien om Gottlob

Historien om Gottlob er etter min mening kanskje den beste norske krimromanen gjennom tidene. Den kom ut i 1941. Forfatteren er Torolf Elster som senere ble mer kjent som kringkastingssjef for NRK enn som forfatter. Historien utspiller seg i en liten livbåt i Nordsjøen 1939. Hovedpersonen, fortelleren, er på flukt etter å ha begått underslag i Norge. Syv mennesker havner i samme livbåt. Hver og en har en historie å fortelle, historier som på en merkelig og mesterlig måte forbinder alle sammen med den stakkarslige og tafatte Gottlob. Historiene tar for seg Europa på 30-tallet og de politiske dramaer som da utspilte seg, samt skjebnene til de syv som har havnet i samme livbåt.

Mario Puzo: Gudfaren

Tidenes kanskje beste film bygger på en svært god roman med samme navn. Corleone-familien styrer en av de ledende mafiaene i USA, og den ledes av familiens overhode Don Corleone, Gudfaren. Hans dynasti har forgreininger overalt hvor makt og rikdom kan økes: narkotika, prostitusjon, gambling. Familiens tilværelse er en grenseløs, nådeløs krig for mer, og for å tilintetgjøre Togliatti-ene og andre familier som opererer på samme marked.

Sjöwall og Wahlöö: Mannen på taket

Nordiske krimforfattere har svært mye å takke Sjöwall og Wahlöö for. De skrev ti gode krimromaner som etter hvert fikk tittelen Roman om en forbrytelse. Sjöwall og Wahlöö var på mange måter de som skapte den nordiske samfunnsrealistiske krimmen. Mannen på taket er kanskje den aller beste av romanene. «Han lå på gulvet, halvveis på ryggen. Kroppen var praktisk talt hugd av på midten. Den drepte var en av Stockholms egne politiinspektører. Definitivt ingen drømmejobb for mordkommisjonen og Martin Beck».

Bernard Borge: De dødes tjern

Ikke alle vet at André Bjerke også var en av våre største krimforfattere. Han skrev krim under psevdonymet Bernard Borge. Både den klassiske filmen De dødes tjern og romanen står seg godt. En ung mann har begått selvmord på en øde hytte ved et tjern langt inne i skogen. Noen venner av avdøde reiser til hytta for å finne ut hvorfor og hva som egentlig har skjedd. De opplever i løpet av noen hektiske høstdøgn den ene hendelsen mer gåtefull og mystisk enn den andre.

Listen står også å lese i Krimmagasinet, som utgis i forbindelse med Krimfestivalen.