KOMMENTAR: Hva gjør man med noen milliarder i baklomma? Kjøper Strawberry, for eksempel. Og så? Herfra og ut kan alt skje.
Da nordmennene sluttet å shoppe i Sverige, kom svenskene hit i stedet – med en bunke cash som synes å brenne i lommene. Etter at Bonnier før jul i fjor fikk 9,2 milliarder svenske kroner inn på konto for salget av TV4 og C More til Telia, har det vært lite å si på kjøpekraften der i gården.
Vi medgir det først som sist: Det har vært spekulert i mangt og meget på Strawberry-fronten, men akkurat gårsdagens trekk så vi ikke komme.
Umiddelbart kan det synes underlig at en svensk eier som allerede sitter med 50 prosent eierskap i Norges største forlag, går inn i en av utfordrerne – direkte fra Sverige. Det naturlige ville vært å bruke sin norske festning som oppkjøper, men sameierskapet med Egmont umuliggjorde det.
Har hatt arbeidsro
Det er et oppkjøp som åpner for et vell av antagelser og spekulasjoner. Noe kan man mer enn anta: Cappelen Damm-sjef Tom Harald Jenssen kunne gjerne unnvært Bonniers Strawberry-oppkjøp og uroen det fører mer seg. Enda mindre happy er Egmonts konsernsjef Steffen Kragh. Å bli satt på gangen mens din 50/50-partner går inn i et konkurrerende forlag, skaper ikke grobunn for et godt og konstruktivt samarbeid videre.
I utgangspunktet var sameierskapet mellom Bonnier og Egmont en temmelig odde konsekvens av Cappelen-Damm-fusjonen, og den gang var det få som spådde eierkonstruksjonen et særlig langt og lykkelig liv. Men en perlerad av gode resultater gjennom årene har gitt nordmennene arbeidsro – i hvert fall inntil de siste par årene, og bidratt til å holde svenskene og danskene i hop. Nå blir dette samarbeidet satt alvorlig på prøve.
Får konsekvenser
Umiddelbart gjør alle sitt for å glatte over og berolige, med forsikringer om at det blir «business as usual». Vi som har vært med en stund vet at det sjelden blir slik, når vi skuer litt lengre frem. Slike bevegelser får konsekvenser.
Strawberry-sjef Alexander Even Henriksen blir med stor sannsynlighet sannspådd når han hevder at det vil skje mer i det norske bokmarkedet det neste året, enn hva som har skjedd i de foregående ti. Hva gjelder hans eget forlagshus, indikerer både kjøpsprosessen og forlagets nære historie, at Håkan Rudels og Bonnier har et ønske om at Strawberry Publishing skal fortsette ekspansjonen under eksisterende regime.
For ekspansjon har det vært, både omsetningsmessig og med rekruttering av nøkkelpersoner, forlagsoppkjøp, oppsiktsvekkende forfatteroverganger og i den senere tid: systematisk kartlegging av lydbokrettigheter, hvor vi sikkert kan vente oss enda flere «overganger» i ukene som kommer.
Likevel: Det er et 70/30-eierskap vi snakker om her, og ikke 50/50. Så det er opp til svenskene hvordan de velger å spille kortene på lengre sikt.
Fem i vertikalen
Da vi i BOK365 i går hadde vår ringerunde til sentrale folk i bokbransjen, var den preget av tenksomhet og ulyst til å kommentere Bonnier-handelen. Med et ikke helt uventet unntak: Arve Juritzen er vanskelig å målbinde, og Verbena-forleggeren sendte ut nok en bekymringsmelding på nrk.no: «Vi får færre og større aktører og mindre konkurranse.» Det første er nok i hovedsak riktig – det er den veien det bærer i de fleste bransjer, over tid. Men at akkurat denne siste bevegelsen skal føre til mindre konkurranse i bokbransjen er en heller tvilsom analyse, slik kortene nå ligger.
Tvert imot: Det vi nå vil få – i hvert fall for en stund – er fem større forlag som også sitter godt forankret vertikalt: Gyldendal og ARK/Fabel, Aschehoug og Norli/Fabel, Cappelen Damm og Tanum/Storytel, Vigmostad & Bjørke og Akademika/Ebok, og Strawberry og Adlibris/BookBeat – forutsatt at BookBeat faktisk inntar Norge og Konkurransetilsynet gir Bonnier grønt lys for Strawberry-oppkjøpet. At BookBeat kommer er overveiende sannsynlig, at Konkurransetilsynet ikke griper inn denne gang, er hundre prosent sikkert. Lengre betenkningstid blir det muligens hvis det skulle bli aktuelt for Bonnier å kjøpe Egmont ut av Cappelen Damm i en senere runde.
Overfylt dansegulv?
Hvis du synes at det norske strømmerabalderet har vært masete å følge denne høsten, er det bare barnematen i forhold til hva vi nå har i vente. Markedsleder Storytel er foreløpig den eneste aktøren som går i pluss. Utfordrer Fabel har bygget seg opp til en solid nummer 2-posisjon. Ebok+ ønsker også å være med på dansen og Nextory er meldt over gratishaugen til våren. Hvis også Bonniers strømmetjeneste BookBeat skal innta dansegulvet som en åpenbart ambisiøs utfordrer, blir det trangt om plassen.
Det er muligens rom for to større strømmetjenester her til lands. Men fem? No way. Her lukter det strategiske saltomortaler og svært tøffe fighter, med åpenbar risiko for at tilbyderne kommer til å svi av avsindig store pengesummer for å nå markedsledende posisjoner – i et ganske lite land. Noen må til slutt kaste kortene eller vurdere nye samarbeidskonstellasjoner, noen vil kjøpe, andre må selge. Hvem blir det?
Alt kan skje
Hva skjer nå på forlagsfronten? Kjøper A ut B, eller B ut A? Eller ender Storytel opp som forlagseier i Norge fem trekk frem i spillet? Hva tenker Fabel-eierne om hva som nå ligger foran dem? Når rulles ARK frem digitalt for alt hva det er verdt? Hvor tung blir Bonniers Adlibris-satsing i Norge? Hvem har store nok økonomiske muskler, når vi entrer de viktige finalerundene?
Hvem vet? En bakfull republikaner vil kunne by på vel så gode spådommer og konspirasjonsteorier som vi her i redaksjonen akkurat nå. Rull inn Rudy. Fremtiden i norsk bokbransje har aldri vært mer uviss. Med såpass mye penger i spill, kan alt skje. Og da mener vi alt.
Milliarder i omløp
Hva som er sikkert, er at herrene Jonas Forsang og Magnus Rønningen, med Petter Stordalen i ryggen, har hatt noen eventyrlige pekuniære planketreff – takket være strategisk dyktighet, timing og en dose flaks.
I to runder, en svensk-dansk og en norsk, har de cashet inn nok Bonnier-millioner til å være well off resten av livet. Det fordi det nordiske landskapet nå er dominert av svært bemidlede aktører: Bonnier med sine ferske Telia-milliarder og Storytel med sine ferske børsmilliarder, i tillegg til danskenes kjøpesterke gigant Egmont. Frykten for at en oppkjøpsmulighet skal glippe til en konkurrent har vært nesten like stor som ønsket om å kjøpe. Slikt driver prisene til himmels, og er en gave til de som har noe å selge.
Bare den siste dealen betyr at Jonas Forsang og Magnus Rønningen sikrer seg noen titalls millioner hver, gjennom sine respektive selskaper Vanuzi og Niche. Også Jørn Lier Horst får et hyggelig tosifret millionbeløp, hvilket må sies å være en brukbar politipensjon.
Tok barregningen
Ryktene forteller at Horst tok barregningen for forfatterkollegaene under Krimfestivalen i Kristiansand på onsdagskvelden.
Det er til å forstå. Horsts andel av kjøpesummen tilsvarer et par dusin halvlitere daglig resten av livet. Hvilket neppe er forenlig med arbeidsdagene til den produktive forfatteren.
Uansett: Skål og god helg!
VEBJØRN ROGNE
