30 prosent mindre til forlagene, 15 prosent mindre til forfatterne i høst. Dette vedtok Kulturrådet i går. – Fortvilende, sier Heidi Marie Kriznik i Forfatterforeningen. Forlagene reagerer også.
I går kveld vedtok Kulturrådet midlertidig avkorting for utbetalingene til forlag og forfattere. Forlagene får 30 prosent mindre betalt for en bok i høst, forfatterne får 15 prosent mindre. Dette høres dramatisk ut.
Anne Oterholm er rådsmedlem og leder i Kulturrådets faglige utvalg for litteratur. Og hun er tidligere leder av Forfatterforeningen og vet godt hvordan dette svir i den leiren.
– Avkortningen vil kun gjelde for tredje påmeldingsrunde 2020. Like fullt er vi klar over at dette kommer på et svært lite gunstig tidspunkt, sier hun i pressemeldingen.
– Utrolig dårlig timing
Årsaken til de harde tidene, er ikke corona eller nedgangskonjunktur, men at det ble gjort om på kriteriene for å melde opp bøker. Flere slapp å betale påmeldingsavgift i kategori 2 og det medførte en stor økning i antall påmeldte bøker, spesielt fra småforlag og selvpublisister. Problemet var synlig også tidligere i år. På forrige møte ble utbetalingen til forlag ble forkortet med 15 prosent. Nå er det ny runde med avkorting, også til forfatterne.
– Dette er utrolig dårlig timing. Vi har bedt om at forfatter-utbetalingene ikke røres. Forfattersentrum meldte så sent som forrige uke at det er 60 prosent nedgang i utbetalinger til forfattere. Tredje runde gjelder høsten, når det er flest påmeldinger, og forfatterne har regnet med at det er 87 000 kroner å tjene på en roman. Nå betyr det 13 000 kroner mindre. For en lyrikkbok, går snittutbetalingen fra 78 000 kroner til 66 300 kroner. For andre kan dette være småpenger, men ikke i en allerede hardt presset forfatterøkonomi, sier Heidi Marie Kriznik i Den norske forfatterforening til BOK365.
– Det som betrygger meg, er at Kulturrådet kjenner på ubehaget og alvoret. Og de har understreket at dette er midlertidig og ikke skal danne presedens, sier Heidi Marie Kriznik i Forfatterforeningen.
Endringer til høsten
– Innkjøpsordningen er like viktig for norsk litteratur, norske forfattere og utgivere som den alltid har vært, men for at ikke de økonomiske rammene stadig skal utfordres, må det gjøres noen endringer, sier Anne Oterholm i Kulturrådet.
– Diskusjonen rundt mer varige endringer av ordningene pågår, men vil ikke bli sluttført før til høsten. Da kommer også litteraturutredningen, som er bestilt fra Høgskulen i Volda. Den vil se alle Kulturrådets tilskuddsordninger på litteraturfeltet under ett.
Innkjøpsordningene er og har vært en av de viktigste litteraturpolitiske ordningene i Norge de siste seksti årene. Da den første innkjøpsordningen ble opprettet i 1965, var formålet å styrke norsk språk og litteratur gjennom å sørge for forutsigbarhet til forlagene, økte honorarer til forfatterne og tilgang til en mangfoldig litteratur til leserne gjennom bibliotekene. I dag har Kulturrådet fem ulike innkjøpsordninger for litteratur, men ordningen for ny norsk skjønnlitteratur er den eneste såkalt automatiske ordningen, hvor alt som er godt nok skal kjøpes inn.
Suksess – et problem?
Edmund Austigard er leder i Forleggerforeningen. Han reagerer slik:
– Vi meiner det er feil å strupe innkjøpsordninga. Situasjonen vi står i denne våren slår ulikt ut for medlemmene av foreininga, men på overordna plan greier bransjen seg. Men det seier seg sjølv at ei struping av innkjøpsordninga vil føre til dårlegare tilbod til lesarane. Forfattarar og forlag vil måtte risikovurdere på ein heilt annan måte. Dette igjen vil også ramme det store apparatet av frilans arbeidarar, høgkvalifiserte fagarbeidarar på felt som språk, litterære konsulentar, designarar, illustartørar, fotografar, videoprodusentar og alle som er engasjerte i ei bokutgiving.
– Det kan umogleg vere eit problem at innkjøpsordinga har blitt ein suksess. Det viser berre at grepet har lykkast. Og nettopp derfor burde kulturministeren vurdere om det ikkje er ei skikkeleg vinnarsak å heller styrke ordninga. Og på den måten syte for at ein no unngår ei sakte nedbygging. Sats heller på å bygge vidare. Det kan vel ikkje bli for mykje god litteratur? Ikkje i mitt hovud, skriver Austigard til BOK365.
– Tenk over det
– Ein samla bokbransje har verkeleg stått på under korona-dugnaden. Og vi skal gjere denne sommaren til den store lesesommaren, det fortener folket som skal feriere i kongerike. Under nedstenginga har forfattarane skrive, det er teikna kontraktar om nye utgivingar, forlaga har lansert som planlagt og bokhandelen har halde ope. Bransjen sitt svar på nedstenginga har vore rein motkonjunkturpolitikk. Vi ser at skjønnlitteraturen er opp ein prosent så langt mot fjoråret, så slit vi meir på andre felt, mykje påverka av fagfornyinga i skulen. No kan ein heil bransje vere stolte av at vi utan nokon som helst form for støttetiltak er på offensiven.
Samstundes har me spelt nokre heilt konkrete tiltak inn til KUD. Vi trur det er lurt å ta lesinga på alvor gjennom vidareføring av lesetiltaka i 2019. Vi trur vi har ein unik sjanse no til å gjere store ting for lesing. Vi trur det er lurt å tenke over kvifor norsk litteratur er i verdstoppen, at vi les meir enn andre, og kva verdi dette utgjer for Noreg.
