"Ti på tirsdag": Ti spesielle norske titler på utenlandske bøker
Å finne en ordentlig romantittel har aldri vært lett. Verken for et originalverk eller oversettelse. Og ikke alltid blir oversetteren hørt når et utenlandsk verk skal ha en norsk (salgbar) tittel heller. I «Ti i påsken» presenterer vi noen klassikere der et eller annet skjedde da verket skulle ha norsk tittel.
1. J.D. Salinger: The Catcher in the Rye (1951)
På norsk: Hver tar sin – så får vi andre ingen.
Oversetter Åke Fen fikk sågar Bastianprisen for årets beste oversettelse den. Tøff tittel. Men flere lysår fra originalen. I samme bok går også ungdommene ut for å få seg en hamburger. Men heisann: Hamburgere var ikke så vanlige i Norge den gangen. Så hva gjør oversetteren? Han lar dem gå ut og ta seg en kjøttkake. EN KJØTTKAKE? (Det fantes pølseboder. Kanskje en liten omskriving?)
I 2005 ble Salingers kultbok oversatt igjen. Denne gang til det mer originaltro Redderen i rugen (av Torleif Sjøgren-Erichsen). Både den nye norske og engelske tittelen viser til en sentral scene i romanen: Hovedpersonen Holden har en visjon der han ser for seg en ungeflokk som leker i en rugåker som ligger på kanten av et stup. Ungene er på vei utfor stupet, et bilde på voksenverdenen, men han står og fanger dem før de ramler utfor. Slik blir han The Catcher in the Rye – redderen i rugen.
2. George Orwell: Animal Farm (1945)
På norsk: Kamerat Napoleon.
Dette er Orwells allegori der dyrene overtar en gård og innfører kommunistisk styre. Alle dyr er like – i hvert fall en stund. Helt til grisen Napoleon (som kan minne om Stalin) overtar all makt på gården. Oversatt av Tor Bjerkmann. Den første norske utgaven fra 1946 hadde tittelen Diktatoren og var oversatt av Sigrid Munthe Mossige.
3. Gustave Flaubert: L’Éducation sentimentale (1869)
På norsk: Frédéric Moreau – En ung manns historie.
Boken handler om unge Frédéric Moreau, som får sin «følelsesmessige utdannelse» under og etter februarrevolusjonen i 1848. Oversatt flere ganger.
4. Jack London: Burning Daylight (1910)
På norsk: En Klondyke-helt.
Selveste Nordahl Grieg får ta skylden for den, for han er oversetteren. Romanen handler om hundekjøreren og polarpionéren som kalles Burning Daylight. Han heter da også Høilys Dag i den norske oversettelsen. Men ikke i den norske tittelen. Da syntes forlaget En Klondyke-helt var bedre.
5. Patricia Highsmith: Strangers on a Train (1950)
På norsk: Billett til helvete.
Denne krimklassikeren handler om nettopp to fremmede på toget – strangers on a train. To som møtes og kommer i snakk. Og kommer så nær hverandre at de begge røper at de kunne tenke seg å rydde et menneske av veien. Så bestemmer de seg for å drepe for hverandre …
6. Rudyard Kipling: Captains Courageous (1897)
På norsk: På de store banker.
Jada, mesteparten av handlingen foregår «på de store banker» i Nord-Atlanteren, der den bortskjemte overklassegutten Harvey ufrivillig er med noen praktfulle sjøfolk på fiske. Den engelske tittelen er for øvrig hentet fra balladen «Mary Ambree» som begynner slik: When captains courageous, whom death could not daunt …
7. John Steinbeck: Tortilla Flat (1935)
På norsk: Dagdrivergjengen.
Helt grei tittel, men forfatteren har altså kalt boken opp etter huset til Danny og vennene han i den lille byen Monterrey i California.
8. John Steinbeck: Cannery Row (1945)
På norsk: Late menn og muntre piker.
Munter bok om en gjeng «late menn og muntre piker» i Monterrey-gaten Cannery Row under depresjonen. Ny norsk utgave kom i 1979 med samme tittel som originalen Cannery Row.
9. Victor Hugo: Notre-Dame de Paris (1831)
På norsk: Ringeren i Notre Dame.
En av verdens mest ikoniske bøker, skrevet av mesteren Victor Hugo. Boken er kommet på norsk i flere utgaver og de første norske utgavene het da også Notre Dame i Paris, men Ringeren i Notre Dame er vel hakket mer triggende.
10. Jack Kerouac: On the Road (1957)
På norsk: På kjøret.
Uforståelig oversettelse. Kerouacs klassiker handler om livet på veien og ikke «på kjøret», som etter de flestes mening er noe helt annet. Oversatt av Olav Angell.
