DEBATT: Ida Therese Klungland vil undersøke om en egen kategori for unge-voksne kan bidra til økt leselyst blant unge. Det er bra, men det er uheldig for poengene hennes at hun blander inn en slags anmeldelse av romanen min YOLO, for å gjøre det, skriver forfatter Siri Sjøgren Selmer.
I sin kronikk «Ung voksen» eller ungdom? Målgruppe, hype, og en bok som faller mellom to stoler på BOK365.no tar Ida Therese Klungland tak i kategoriproblematikken ung-voksen versus ungdomsbok. Det berømmer jeg henne for. Hun vil utføre en kasusstudie, skriver hun, men det hun leverer er en kronikk, altså en meningsytring.
Feil og mangler i Klunglands kronikk
Klungland er både forfatter og formidler, men vil i kronikken bare bruke formidlerhatten, skriver hun, for å unngå inhabilitet. Likevel kommer forfatterhatten på, se nedenfor, og inhabilitet hører slettes ikke hjemme der. Inhabilitet er en terminologi som brukes i offentlig tjeneste når tjenestemannen har for nær tilknytning til en part i saken, jf. fvl. Hvordan det er relevant her forstår jeg ikke. Eneste som kan likne inhabilitet er at vi begge ønsker verkene våre nominerte til Uprisen, men terminologien blir likevel feil. Hun kaller videre YOLO en ikke-bearbeidet tekst, men det fins ikke et ord eller et tegn, i YOLO, som ikke er knadd tusen ganger, eller som ikke er bevisst valgt for å fenge ungdom.
Klunglands resonnement hviler på feil premiss og er preget av feil
Som nevnt er jeg glad for at Klungland tar tak i problematikken, men det er uheldig at resonnementet som dreier seg om YOLO og ung-voksen hviler på feil premiss. Hvis Klungland var ute etter å vurdere forskjellen på ungdomsbøker og ung-voksen, burde hun ha sammenliknet titler hun mener tilhører begge målgruppene, for så å konkludere med om vi trenger to kategorier.
Det Klungland gjør isteden er å ta for seg én bok, YOLO, som hun utfører en slags anmeldelse av. Hun skriver: «En analyse med tanke på målgruppe, vil vise at YOLO kommer til kort som voksenroman. Språket er sprikende, de språklige bildene fremstår vilkårlige og ikke knyttet til relevant tematikk, handlingen er ikke original.» Men det er jo ikke kvalitet som avgjør kategori og sjanger. Tonnevis av voksenbøker som ikke blir innkjøpt av Kulturrådet og som ikke nødvendigvis er av høy litterær kvalitet, tilhører like fullt kategorien voksenbøker.
I sin jakt på YOLOs egentlige målgruppe tar hun for seg språket i den og skriver: «språket er dessuten mildt sagt inkonsekvent … Emma bruker «Østkant-slang» og Henrik bruker en-endinger og politisk ukorrekt slurs … Ungdomsspråk er mer enn utropstegn og banning tilfeldig fordelt utover et handlingsforløp.»
Men språket i YOLO er nettopp en av tingene ungdommen selv trekker frem som positivt. Bare se hen til Uprisens kommentarer og anmeldelser. Legger ved et lite utsnitt her:
«…Boken var skrevet med ungdommelig og bra språk.» Cara. «Den var fin og realistisk, det var veldig mye fint ungdommelig språk.» Selma Sjasmin. «Denne boken var bra fordi den var spennende og relaterer til dagens ungdom. Spesielt språket som er brukt i boken er noe mange ungdommer selv bruker, noe som gjør den mye mer realistisk.» Nicolai.
Klungland er videre indignert på ungdommens vegne fordi forlaget har sagt offentlig at boka ikke passer for dem under 16 år. «Som ungdomsbokforfatter og formidler blir jeg fornærmet», skriver hun. «Som ungdom ville jeg blitt fly forbanna.» Men det trenger hun ikke bli, for 15-16 åringene som leser den, syns det er fint at forlaget ikke innlemmet 13-åringer da de gikk ut med målgruppe for YOLO. Alle som virkelig kjenner ungdom, vet at 15-16-åringer ikke vil ha det samme som 13-åringer. At det er en markedsstrategi for å få dem i øvre sjikt av ungdomskategorien til å lese, burde være åpenbart, og en strategi bokbransjen og Kulturrådet kanskje også burde følge for å få opp leselyst? Her har Klungland mange gode innspill: bedre støtteordninger til forfattere, mer synlighet og satsing i butikk, ungdomslitteratur i pocket. Det er bra. Jeg slenger på ønsket om en utvidet ungdomskategori, slik at 17 åringer, som i dag er utelatt fra alle kategorier også innlemmes i en kategori, og gjerne et skille i butikk mellom bøker for de yngre- og de eldre tenåringene, eller nettopp en egen ung-voksen kategori, slik bibliotekene har gjort.
Til slutt konkluderer hun med «YOLO har ikke det litterære formspråket til en voksenbok, og som ungdomsbok har den heller ikke nødvendige språklige kvaliteter, og tar ikke målgruppen på alvor.» Igjen er feil premiss lagt til grunn for hva som avgjør kategori og sjanger.
Vi har samme mål og burde trekke lasset sammen
Mitt mål med YOLO har vært ett alene; å skrive noe som treffer ungdommen, å skrive noe de vil lese. Daglig får jeg meldinger av ungdom som venter på YOLO 2, ungdom som bruker YOLO når de skal analysere romaner på skolen, ungdom som har lagt fra seg mobilen for å lese den. Da jeg på Tiktok la ut en video om at bok nummer 2 kommer, fikk den omtrent 50 000 views. Ikke minst kommentarer og meldinger om at dette var dagens beste nyhet. Da tenker jeg at vi har fått til noe, uansett om Klungland mener boka ikke holder mål for den ene eller den andre kategorien.
Det er jo egentlig ikke så interessant hva Klungland mener, siden hun som 33 -åring ikke selv tilhører YOLOs målgruppe, selv om jeg selvfølgelig ble temmelig satt ut av kronikken hennes. Det som er styrende for meg er å skrive noe som ungdommen faktisk vil lese. Å skrive på en måte som skaper leselyst driver meg som forfatter. For det at folk leser mindre enn før er en av samtidens største utfordringer. Ungdom leser lite, og de voksne leser mindre. Sviktende lesertall er et stort dilemma for hele bransjen, ja, for hele samfunnet, fordi leser vi ikke, lærer vi ikke, tenker vi ikke, utvikler vi oss ikke, og hvordan kan vi da oppdra nye borgere som er rustet til å styre og leve i et demokrati? Dette er et av samtidens viktigste problemer, men det nytter ikke å trekke dette lasset alene. Her må vi dra sammen, og da er det dumt om vi går ut mot hverandres tekster, for målet vårt er jo det samme, å få ungdom og voksne til å lese mer.
Siri Sjøgren Selmer, statsviter, forfatter og medforfatter av YOLO
