Vital 30-åring mellom permer

Rockefeller runder 30 år, som en av landets viktigste kulturinstitusjoner. Rundt fire millioner konsertgjengere har vært innenfor dørene hos jubilanten og tilhørende scener.

– Jeg har vært der mange ganger som anmelder, men enda flere som en nysgjerrig musikkentusiast – som en slags forlengelse av jobben, sier Leif Gjerstad, som dermed har kompensert for de svømmetimene han skulket på gamle Torggata Bad som skoleelev. – Jeg var riktignok ikke der åpningskvelden, men har sjekket registeret og fått bekreftet at jeg var der minst to ganger i april det året – på Queen Ida og Talk Talk. Deretter er det blitt skremmende mange konserter på Rockefeller, Sentrum og John Dee.

Fra Fabian til Prepple

Mange har levert bidrag til boken Rockefeller 30 år (Cappelen Damm): ansatte, publikummere, journalister og artister som Jo Nesbø, Lars Saabye Christensen, Fabian Stang, Asbjørn Slettemark, Michael Krohn, Lars Lillo-Stenberg, Prepple Houmb, Anne Grete Preus, Kjetil Rolness, Tommy Tee, Bertine Zetlitz og Egil Hegerberg.

ROCKEFELLER 2013: Karpe Diem.

Leif Gjerstad som har orkestrert og redigert det hele. Når den tidligere Dagbladet-journalisten ikke redigerer Rockefeller-bok eller er løs med andre frilansoppdrag, driver han sin egen blogg LeffesLab.

Vrient å velge

Gjerstad synes det er vrient å skulle velge sine egne Rockefeller-høydepunkt:

– Vanskelig. På slike spørsmål nevner man gjerne utenlandske hotshots, men jeg har hatt utrolig mange fine minner med norske artister som deLillos (som har hatt 77 konserter på Rockefeller), Raga Rockers, Dumdum Boys, Jokke og Motorpsycho, så de bør fram i lyset, sier Gjerstad og legger til: – Så har man alle de store navnene som har innfridd: fra Van Morrison og Iggy Pop, via R.E.M. og PJ Harvey, til Patti Smith og Suede. Men alle disse er store navn som man forventer skal levere. Noe av det mest sjarmerende er derfor på de litt mindre konsertene, hvor du kanskje håper men er mer usikker. Og så blir du slått til bakken.

HISTORIE-FORTELLER: Leif Gjerstad.

Junkie og kriminell

– En slik helt spesiell opplevelse var Arthur Lee og hans band Love, som spilte på John Dee i 2002. Lee var en kulthelt på 60-tallet med sitt band Love, men så gikk alt galt. Han ble junkie, kriminell og satt innesperret i mange, mange år. Kommer så ut rehabilitert og drar ut på veien med en ny utgave av Love for å spille deres legendariske album Forever Changes. Hyggelig, men kanskje ingen grunn til å forvente så mye mer? Men så viser det seg at det blir en utrolig fin konsert som resulterer i trampeklapp. Seinere opplever jeg det samme med ham på Roskilde. Og så dør han ikke så lenge etter. Da føltes det så godt å vite at en fyr som hadde vært så langt nede og ute så lenge, får oppleve en slik fantastisk opptur mot slutten av livet sitt. Den siste «overraskelsen» av denne typen jeg har opplevd var ellers americana-artisten Hiss Golden Messenger i fjor vinter, forteller Leif Gjerstad.

MINNEVERDIG JOHN DEE-OPPLEVELSE: Arthur Lee og Love.

Intenst løp

Sist høst har handlet om lite annet enn Rockefeller for Gjerstads del:

– Jeg fikk forespørsel på forsommeren og kom i gang seint i august. Så det var fryktelig intenst frem til manuslevering i desember. Det morsomste har nok vært å se overgangen fra det totale kaoset og endelig skjønner at du klarer å få bitene på plass.

PÅ SENTRUM SCENE: Øystein Greni og Big Bang.

Mest overraskende var den unisone hyllesten til Rockefeller fra samtlige artister:

– På forhånd hadde jeg hørt at så mange band er veldig positive til Rockefeller. Som født skeptiker har jeg likevel trodd at det har vært en smule skryt involvert. Men i forbindelse med boka har jeg snakket med mange artister som alle, helt entydig, trekker fram Rockefeller som det klart beste og helt spesielle spillestedet i Norge. Det handler om kombinasjonen av intimitet og volum, med fysisk gynging i gulv når det virkelig svinger. At alle skulle være så positive – og at ingen jeg snakket med hadde noen reservasjoner – kom overraskende.

– Ikke noe hangout-sted

– Hva har vært de mest påfallende forandringene siden starten med Rockefeller?

– Kanskje at det ikke har vært så mange? Rockefeller har alltid vært stedet uten miljø, det vil si stedet du kommer rett før konserten starter og går rett etter slutt. Ikke noe hangout-sted. Men det at det ikke er et hangout-sted for noen, gjør at det også er et sted for alle – uavhengig av typer, alder og sjanger-preferanser. Mer fysisk er selvsagt forandringen at man nå kan gå hjem derfra uten at det svir i øynene og alle klærne må kastes i vasken, på grunn av all røyken i lokalene tidligere. Og så ser det ut til at moten med å kaste øl på artistene døde ut med Jokkes bortgang. Selv om Jokke nok var den som fikk flest, var ølkasting vanlig også på konserter med mange andre, sier Gjerstad. – Den strukturelt største forandringen har selvsagt å gjøre med at Rockefeller har vokst fra en til tre scener. Det har gitt dem hele næringskjeden fra John Dee (publikumskapasitet: 400) via Rockefeller (1350) til Sentrum (1700), slik at mange band bygger opp en lojalitet til stedet. De starter på John Dee og kan så glede seg over å få bevege seg opp til Rockefeller – og kanskje til og med Sentrum Scene. Jason Isbell, som spilte i Oslo i januar og som kommer til Øya i august, var opprinnelig booket inn på John Dee, men billettsalget gikk så bra at han ble flyttet opp til Rockefeller. Men også det gikk så bra at den ble utsolgt og konserten flyttet til Sentrum. Som også endte som utsolgt.

KONGER OG KEISERE ROCKEFELLER: Kaizers Orchestra.

«Gratulere? Nei, ikke faen»

De som sliter med en «sviktende minnebrikke», kan ha stor nytte av den komplette konsertoversikten bak i boka:

– Det har vært en formidabel jobb, men konsertoversikten ikke er mitt verk. Det er det bookingfolka på Rockefeller som har jobbet med – og brukt utrolig mange timer for å få så korrekt som mulig. Spesielt de første årene, før man hadde noe på data, var vanskelig å rekonstruere.

Ingen tvil om at Rockefeller gjennom disse årene har vært et viktig sted for mange. I det aller siste bidraget i boken takker «stamgjest» Tom Stalsberg på sin helt spesielle måte: «Skal jeg virkelig gratulere Rockefeller? Nei, ikke faen. De har stjålet 30 år av livet mitt og de burde tilbakebetale minst tre refrenger og en håpløs trommesolo.»

(FOTO: Big Bang: Johannes Andersen / Rockefeller 30 år, Cappelen Damm – Karpe Diem: akam1k3 / Rockefeller 30 år, Cappelen Damm – Kaizers Orchestra: Paal Audestad / Rockefeller 30 år, Cappelen Damm)