Brage-juryen hyller Inga Strümkes "Maskiner som tenker". Boken er tildelt årets Bragepris for Sakprosa.
Inga Strümke var selv ikke tilstede under prisutdelingen. Et lurt trekk, i følge redaktøren hennes som mottok prisen på hennes vegne.
– Hun var nok redd for å jinxe det ved å være her. Det var smart hun holdt seg unna, sa redaktør Joakim Botten.
– Det har vært fantastisk å jobbe for en forfatter som bobler over av formidlingstrang. Vi trenger forfattere som kaster seg rundt om aktuelle temaer. Det jeg liker best fra boka, er at den har alt fra fjas til det tradisjonelle, og at leseren sitter igjen med følelsen at dette kan jeg forstå og dette er jeg komfortabel med å formidle videre.
– Boblende entusiasme, smittende humør og genuin formidlingsglede
Det har vært årets kanskje mest omtalte sakprosabok. Hyllet av kritikerne for sin lettleste, men grundige, innføring i et saksfelt som angår oss alle, men som få vet særlig mye om. Boken har ligger på bestselgerlisten siden den utkom – og i kveld ble den tildelt Brageprisen i kategorien Sakprosa.
Det er selvsagt snakk om Inga Strümkes Maskiner som tenker (Kagge).
«Prisen tildeles på grunnlag av litterære kvaliteter, respekt for stoffets egenart, nyskapning, originalitet eller kunnskapsformidling», skriver juryen i sin begrunnelse.
Og i likhet med anmelderne, trekker også juryen frem Strümkes formidlingsevner:
«Boblende entusiasme, smittende humør og genuin formidlingsglede preger årets vinner i kategorien sakprosa. Boka gir oss både tiltrengt historisk oversikt og innsikt. Forfatteren krydrer sin solide forskningsformidling med illustrerende eksempler og rike perspektiv. Egnet til å skremme eller lokke. Avhengig av vår evne til å engste oss eller glede oss. Forfatteren advarer mot å være dovent naive mottakere i profittmaksimeringens ånd. Vi har fått et verktøy som beriker oss, forutsatt at vi beholder vårt kritiske sanseapparat intakt. Ja, vi må faktisk skru det til et par hakk.
Siden datateknologi er et så effektivt redskap, overlater vi stadig flere av våre vurderinger til maskiner. Vi gir fra oss autonomi, uten at vi merker det. Heldigvis reiser forskeren spørsmål om bærekraftig utvikling av kunstig intelligens. For maskinene kan ikke tenke slik mennesker kan. Vil vi ta kontroll over fremtiden, må vår tankekraft formulere regelverk som lar oss beholde makten over datakraften».
