Jeg tenker på faren med Lyn-lue som står fremst i køen når det er salg på Sportslageret. Som tråler internett for å finne rett fritidsaktivitet for poden, og bruker tusenvis av kroner på utstyr. Som øver finter i parken for å øke barnets selvfølelse på kamp. Jeg tenker på moren som gladelig tilbringer hele helger på cuper, seminarer eller skirenn. Som trener klasselaget og påser at ungen finpusser teknikken på valthornet. Foreldre som baker, står i kiosken, rigger og sitter i styret for orkesteret, men som knapt har vært innom en bokhandel siden 1993, i hvert fall ikke barne- og ungdomsavdelingen. Familier som aldri legger turen innom biblioteket, hvis de i det hele tatt har lånekort. Men jeg tenker også på deg. Og meg.
Norge troner på pallen innen skisport, men skårer gjennomsnittlig, faktisk ganske middelmådig, i leseferdighet. Ved forrige PISA-undersøkelse lå vi på 22. plass, langt bak Finland på 6. I et land som for syvende gang på rad er kåret til verdens beste å bo i, forteller Leser søker bok at én av tre voksne sliter med å forstå innholdet i en vanlig tekst.
Til tross for valfart av skoleledere og politikere til Finland etter den første PISA-topp-plasseringen, Kunnskapsløftet, tilpasset opplæring og skolens lesesatsning – lite har forandret seg for lesenivået i Norge. Forskere snakker om en stresset ungdomsgruppe, men også om en unnasluntrende tenåringsskare. Frafallet fra videregående skole er enormt. Særlig blant gutter.
Det er fristende å forklare middelmådig leseferdighet med internett, maskiner og duppeditter. At vår generasjon kjedet oss mer, og tydde til bøker når kompiser ikke var hjemme og vi ventet på neste Halv sju. Men sosiale medier og dataspill finnes også i Finland. De skapte faktisk Angry Birds!
Hva med å rette noe av energien vi bruker på fritidsaktiviteter mot lesning? Jeg mistenker at selv vi som er langt over middels litteraturinteressert glemmer det i egen travel hverdagsstue.
Jeg foreslår derfor:
- Interesser deg for hva barnet liker å lese.
- Forsøk å forstå hva slags nivå barnet ditt er på. La ungen lese høyt, snakk om innholdet. NB: Vær ærlig! Strever barnet med Kaptein Supertruse, er det nytteløst komme trekkende med mursteinsutgaven av Narnia.
- Orienter deg! Husk at det som ligger bunkevis i bokhandleren er oppkjøpte plasser og ikke nødvendigvis den beste leseropplevelsen for ditt barn. Ikke tro at de gamle klassikerne på besteforeldres loft duger. Mye har skjedd siden Hardy-guttene og Knerten. Bruk internett, forlagenes hjemmesider eller snakk med bibliotekarer.
- Sett bok og lesing inn i familiekalenderen. Mellom middag og håndballtrening. En rolig lesestund hver tirsdag og i helgen. Med stearinlys og kakao. Ikke stress, men kos! Serier og gaming kan vente. Senere kan vi bare glemme når det kommer til lesemestring og leseglede. Blir man ikke oppslukt av bøker som barn, blir man det aldri.
- Vær et forbilde! Legg mobilen på hylla, synk ned i sofaen og kos deg med litteratur i barnas påsyn. Min mann har i årevis lagt seg irriterende godt til rette under dette påskuddet. Han har faktisk et kjempepoeng.
Jeg vet ikke hvor engasjerte finske foreldre er i barnas lesning. Men jeg vet at å være glad i bøker har den heldige sideeffekten at barn presterer bedre på skolen og dermed i PISA-testene. Om ikke annet treffer det konkurranseinstinktet hos noen. Finnene ligger ikke så langt bak oss i skisporet. Gjør et forsøk! Motiver barnet ditt til pallplassering både i skirenn og i leseglede!
Hovedill: Lisa Aisato
