Lyrisk: Vårsola skinner over det meste av landet. Vi tar oss til Nordmøre, nærmere bestemt Surnadal. Her virket dikteren og lokalhistorikeren Hans Hyldbakk (1898-2001).
No bli det vår, det kjenne e so vel. I april 1945 var det at Hans Hyldbakk skrev diktet Vårsøg. «Våren» blir med dette også en metafor for frigjøringen som snart skal komme. Diktet blir ikke mindre vakkert av dette.
Hans Hyldbakk utgav til sammen ti diktsamlinger, den siste kom til 100-årsdagen. Han skrev på nynorsk, men også på dialekt – noe Edvard Hoem har påpekt kan ha vært årsaken til at han lenge var ukjent. Alt endret seg imidlertid i 1977 da sambygdingen Henning Sommerro og gruppa «Vårsøg» kom med debutplata med viseversjonen av diktet. Året etter vant Vårsøg Spellemannsprisen med plata Sola e komma, igjen med tekster av Hans Hyldbakk, ikke minst diktet «E slåttatæja».
Diktet Vårsøg er etter denne tid blant våre kjæreste viser å regne. Da Hyldbakk fylte 103 fikk han spørsmål om livsfilosofi: – Du skal leve i sanning og ikkje gi deg ut for nokon annan enn du er. Berre smålyge litt når det trengst …
Vårsøg
No skin det sol e høgste Svealiå
No bli det vår, det kjenne e so vel
De søng så tongt kring alle dalasiå
å synnåvinn han kjem å gjer me sel.
Når sommar’n kjem, da bli det fint e fjellå
da ska e dit å hør kår bekkjinn søng
å kliv te topps e brattast berjestellå
å vea grass å tort å tåberløng
E kjenne lokt tå gras kring alle haua
å sola skin, å bjøllåin kling så kløkt.
Å tjønninn legg så blank der e ska lauva
me berg ekreng, der e kainn sol me trøgt.
Ådu, å du, kår sårt å sælt e stoinna
når sola skin frå kvite høgdå ne.
Da væt e vår’n han e kje lenger oinna
at e får levva slik ein somar te.
Da væt e vesst at bekkjinn legg å venta
poinn kalle isa me så sval ein drekk.
– Når hausten kjem å sistkveldskløva henta
da ska e takk for sommarn så e fekk
Svein Sæter (red.): Vårsøglandet. Dikt og tekster av Hans Hyldbakk. (Samlaget, 2008 – med foto fra Surnadal Fotoklubb)
