Trivielt om Listhaug

Mathias Fischer, foto: Bård Bøe

Debutant Mathias Fischer skriver balansert og nøkternt om en kontroversiell politiker, men det er lite nytt å hente.

I tid til valgkampen har vi fått en uautorisert biografi om innvandringsminister Sylvi Listhaug. Få – om noen – av dagens politikere får like stor oppmerksomhet.

Er det stort behov for en biografi om den snart førtiårige ministeren? Var det en personlig selvbiografi som kunne gitt innsikt i hva som driver henne og hvordan hun dypest sett tenker, kan hende. Om ikke, er svaret nei.

Bokas undertittel lokker med at dette er «Sannheten om Sylvi Listhaug». Nåja, bokas gjennomgang av CV og trivialiteter bibringer lite som ikke var kjent fra før. For undertegnede var det helst at ministeren er god til å sparke fotball.


Mathias Fischer:
Kors på halsen – sannheten om Sylvi Listhaug

Sakprosa
Gyldendal
280 sider

Odelsjenta Sylvi Listhaug vokser opp på gård i ei lita vestlandsbygd. Hun er nært knyttet til farmora Signe, og vil ikke forlate Møre og Romsdal så lenge farmor er i live. Hun tar derfor lærerutdanning i Volda. I helgene er hun hjemme og arbeider da ofte på aldershjemmet. Samtidig får hun sine første verv i Fremskrittspartiets Ungdom.

Først da farmor har gått bort, reiser hun til Oslo. Her blir hun godt mottatt og tatt under vingene av partiformann Carl I. Hagen. Hun gifter seg i 2003 med ungdomskjæresten fra hjembygda. Knappe 29 år gammel – i 2006 – blir hun byråd for velferd og sosiale tjenester i Oslo, men da er hun skilt. To år senere gifter hun seg på nytt med Espen Espeset, rådgiver i Fremskrittspartiets stortingsgruppe. I 2011 avslutter hun arbeidet i Oslo Kommune som byråd for helse og eldreomsorg. I 2012 blir hun seniorrådgiver for kommunikasjonsrådgiveren First House. Landbruksminister blir hun i 2013. To år senere utnevnes hun til Innvandrings- og integreringsminister.

Stort mer får vi ikke være med på, og vi blir ikke bedre kjent med personen Listhaug. En viktig årsak er selvsagt at hun selv ikke har ønsket å bidra. En annen årsak kan være at den åpenbart talentfulle forfatteren, Mathias Fischer, kun er 24 år gammel, mest kjent som ungdommelig Venstre-politiker og kommentator i Bergens Tidende. Hadde boka vært skrevet av en eldre og mer garvet politisk journalist, ville gjerne flere ha ønsket uttale seg. Nå blir boka preget av de få kildene Fischer har maktet å få i tale.

Det skal dog tillegges at debutant Mathias Fischer skriver balansert og nøkternt om en kontroversiell politiker. Det i et godt og ledig språk. Vi kan helt sikkert forvente oss flere bøker fra denne skriveføre skribenten.

I det store og det hele er det likevel vanskelig å forstå hva Gyldendal – som bærer et spesielt ansvar for en debutant – hadde tenkt å oppnå med denne boka. Annet enn salg under valgkampen.

ANDERS NERAAL

 

 

-- annonse --