Travel jul for suksessrik sjømann

Fortellingen om En sjøens helt når stadig nye høyder. Idet julen ringes inn runder de to bøkene om krigsseiler Halvor Skramstad et opplag på 265 000. Men forfatter Jon Michelet hviler ikke på laurbærene. Det er så vidt han har tid til å feire jul.

– Jeg har ikke kjøpt en eneste julepresang. Det eneste jeg har bidratt med er å kjøpe juletre. Det har vært signeringer og signeringer. Og skriving. Jeg skal ha ferdig bind tre i god tid før neste høst, sier Jon Michelet.

Og bind tre i fortellingen om Halvor er det mange som gleder seg til. For det har vært et eventyr så langt. Et uforutsigbart eventyr, ifølge forfatteren selv. En suksess det var vanskelig å forutse. Og en suksess som gleder en forfatter som har vært i bransjen en stund.

– Når du er ung og har suksess så tror du at veien videre er brolagt med gull. Det er den ikke. Forfatterlivet har bølgetopper og dype daler. Jeg kom opp av en bølgedal nå. Og jeg er mer glad for dette enn for de første storselgerne mine. Gleden er enorm, sier Jon Michelet.

– Hva er hemmeligheten?

– Det er helt opplagt at jeg har truffet en streng i sjøfartsnasjonen Norge. Jeg har antagelig minnet folk på at Norge faktisk er en slik nasjon. Sjøfarten er en viktig del av vår nære historie – og faktisk også samtid, sier forfatteren til BOK365.

Store tap

Bøkene om skogsmatrosen og skytteren Halvor foregår rett før, og under, krigen. Halvor ble som mange andre sjøfolk kastet inn i krigen som sivil sjømann i den allierte krigsflåtens tjeneste. Som flytende blink for tyske ubåter seilte han og kollegene frem og tilbake over verdenshavene i fem år. Da andre verdenskrig brøt ut, hadde Norge over 30 000 sjøfolk. 24 000 av dem ble krigsseilere i Nortraships flåte, 3734 ble drept. Og veldig mange av de overlevende har slitt med angst, depresjoner og senskader etter krigsmarerittet på havet. Uten å få den anerkjennelsen og støtten de skulle hatt. Noen vil si at Michelets bøker treffer et veldig ømt punkt i landets samvittighet.

– Ingen tvil om det, sier Jon Michelet. – Behandlingen av krigsseilerne etter krigen er et nasjonalt traume. Mange lesere ser på mitt verk som et monument over folk som ikke har fått noe monument. Dagens ungdom vet ikke hva en krigsseiler er. Bøkene har helt klart truffet også disse. Det går for eksempel forbausende mange ebøker av både Skogsmatrosen og Skytteren. Det burde jo bety at det ikke bare er gamlinger som leser bøkene.

Rett før jul kom nye opplagstall som forteller at fjorårets bok, Skogsmatrosen, nå har et samlet opplag på 165 000 eksemplarer, mens årets bok, Skytteren, akkurat rundet 100 000.

Erfaring og research

Jon Michelet vet hva han skriver om, hvis noen skulle være i tvil om det. Han var 18 da han dro til sjøs i 1962, og han rakk både styrmannskole og seks års fartstid før han gikk i land og begynte på journalistskolen.

– Det var min mor som maste om journalistskolen, sier den tidligere sjømannen. – Jeg hadde ingen forhåpninger om å komme inn der, men de må ha bestemt seg for å ta inn noen fra det praktiske liv også. Jeg hadde kommet inn på skipperskolen i tillegg, men tok i mot plassen på journalistskolen og tenkte at jeg kunne ta skipperskolen senere. Det ble aldri noe av.

Etter skolen ble Michelet en sentral aktør i ml-bevegelsen, både som forlegger i det nystartede Oktober og bryggearbeider. Og så begynte Jon Michelet å skrive bøker. Debuten, Den drukner ei som henges skal, kom i 1975. Siden det har han vært journalist, redaktør, programleder, forlegger og forfatter med en lang rekke suksesser i bagasjen. Omtrent én million Vilhelm Thygesen-bøker står i norske bokhyller. Sammen med Dag Solstad dekket han fem fotball-VM og skrev bøker om det. I tillegg skrev han flere andre ”selvstendige” bøker, som gigantsuksessen Orions belte, som også ble filmklassiker.

Jon Michelet har alltid interessert seg for krigshistorie, og i 2007 skrev han Den siste krigsseileren basert på historien om krigsseiler Ingvald Wahl. Og for et par år siden fikk han et nytt manus i fanget. Det viste seg at krigsseileren Knut Nytun hadde etterlatt seg en dagbok. Detaljerte nedtegnelser fra livet om bord i flere av Nortaships skip. En dagbok som langt ifra var skrevet for utgivelse, men som ga et unikt innblikk i livet om bord i et skip under krigen. Michelet fikk manuset og satte det sammen til en bok.

– Det ble aldri noen storselger, men det satte meg på sporet. Snart var jeg i gang med romanene om Halvor. Livet om bord i et handelsskip visste jeg jo litt om fra egne erfaringer. Jeg er velsignet med en visuell hukommelse. Jeg husker detaljer fra min egen tid til sjøs. Og typene jeg seilte med. Livet om bord under krigen har jeg måttet lære meg ved å snakke med dem som var med. Jeg har god kontakt med seilerne og får utrolig mye historie fra dem.

– Hvor mange av de norske krigsseilere lever i dag?

– Jeg vet ikke, men jeg har snakket med en hel rekke av dem. Husk på at en sjøgutt som var 15 da krigen kom, fint kan være i live i dag. Da de ble hedret av regjeringen i Risør i sommer var det ca 80 til stede.

Politisk og religiøs ballast

Neste bok i serien kommer til høsten, og selv om Michelet ikke vil røpe noe av handlingen er det klart at Halvor skal ut og seile igjen. Og at vi skal gå litt raskere fremover.

– Bind to var et veldig nært bilde av livet om bord i en tankbåt. I bind tre skal vi bevege oss litt raskere litt lengre fremover i krigen. Det blir i alle fall mer seilas i farlige farvann, sier Jon Michelet.

Et antagelig godt tips er at vi skal være med på noen av de voldsomste trefningene på verdenshavet under krigen. Ubåtkrigen toppet seg under tyskernes ”Operation Paukenschlag” våren 1942 da de tyske ubåtene herjet vilt på USAs østkyst. Da var også USA kommet med i krigen, og hele 609 allierte skip ble senket i denne perioden – mot bare 22 tyske ubåter. Vi kan vel anta at Halvor skal være med på det også, selv om Michelet ikke vil si noe som helst. Men han røper at det er planlagt fire bøker i serien.

– Jeg har en plan for Halvor. Jeg vet hvordan det skal gå med ham. Og jeg kan si så mye som at planen er å føre historien helt frem til Stortingets behandling av Northaships hemmelige fond i 1948. Det ble det virkelig store nederlaget for krigsseilerne.

– Hvor mye av Jon er det i Halvor?

– Han er ikke meg, men jeg bruker mine erfaringer. Han er traustere enn jeg. Han har riktignok en politisk ballast fra sin kommunistiske far – som han er i opposisjon til, men han er mer preget av sin dypt religiøse mor, som er kveker.

– Var røde Jon en mer politisk bevisst sjømann?

– Jeg var medlem av Sosialistisk Folkeparti fra 1961, og agiterte kraftig. Det sies at sjømannstanden er konservativ, men jeg seilte med både tidligere og daværende kommunister. Min tid fra 1962 til 68 var på mange måter gullalderen i norks skipsfart. Og ingen av oss som seilte så det som skulle komme av bankkriser og utflagginger.

Fotball-VM? Nei takk

– Hvis du hadde rukket å kjøpe julegaver … hvilke bøker ville du gitt bort i år?  

Jeg har lest Helene Uris siste, Roy Jacobsens siste og Herbjørg Wassmos siste, og jeg kunne godt gitt bort alle. I år er det masse virkelig fine norske romaner. I fjor gikk det mest i Fifty Shades of Grey, så det er veldig bra. Jeg skal også få med meg Cecilie Engers prisbelønte Mors gaver og den nye til fjorårets debutant Ida Hegazi Høyer. Og så skal jeg lese masse faglitteratur.

Og så skal Jon Michelet skrive. Så tett er programmet at han ikke tar seg tid til så mye annet nå. Han er klar over at det er et visst arrangement i hans andre hjemland Brasil til sommeren, og har vurdert å reise over for å se Brasil vinne fotball-VM på hjemmebane. Men har bestemt seg for å droppe det.

– Jeg får ikke tid til å være der hele tiden og jeg skal ikke skrive bok om det heller. Dessuten føler jeg at det blir galt at jeg som rik, hvit mann skulle reise ned og kjøpe en finalebillett. Jeg ville heller ønsket at en gategutt fra Rio skal ha den billetten.

– Du vet at far Kjartan Fløgstad og sønn Aslak Nore skal til VM for å skrive bok sammen, slik Solstad og du gjorde i mange år? Misunner du dem litt?

– He he, ja jeg vet det. Og nei, jeg misunner dem ikke. Dessuten er det ikke sikkert de får billett til finalen en gang. Tenk hvis de må stå utenfor når Brasil spiller finale inne på Maracanã  … he he.

En eventuell skadefryd sitkker ikke dypt. Jon Michelet unner Fløgstad og Nore reisen og kommer garantert til å følge VM i Brasil tett fra tv-stolen. Han kommer garantert også til å gjøre ferdig bind tre av sin store suksess En sjøens helt i god tid. Og han er så oppriktig glad for at historien om krigsseilerne har truffet et eller annet.

– Det har gått bra med meg gjennom hele forfatterskapet – men dette er perfekt planke. Og det var helt uforutsigbart. En forfatters drøm. Ingen kunne spådd denne fenomenale suksessen. Jeg er veldig glad.

Sier mannen som nesten ikke har tid til å feire jul. Vi får tro at juletreet han skulle skaffe i hvert fall er på plass, og at barn og barnebarn får det de ønsker seg. At det ligger en Michelet-bok under akkurat det treet er vel heller tvilsomt, men at det ligger Michelet-bøker under ganske mange av de andre trærne i de tusen hjem er rimelig sikkert.