Tolv blå

For et par år siden skrev jeg til Jan Erik Vold for å høre om han kunne tenke seg å være sommergjest på BOK365. Vold svarte som alltid vennlig, men bestemt: – Ferie er ikke noen realitet i min verden.

Med dette ble det lite å svare på.

Vi skal være glade for at snart åttiårig-unge Vold tilsynelatende nærmest utrettelig, holder på med sitt. I går slapp han en ny bok om poesi, den femtende i rekka: Tolv diktere i blått – Fra Petter Dass til i dag. Boka bygger på et konsertopplegg som Kåre Virud m/musikanter og Vold har gjennomført i flere sesonger, dette ved å presentere dikt av norske poeter fra de siste 300 år. Samtidig med boka slippes også albumet Tolv blå på plateselskapet Grappa.

På et både underfundig og fabulerende vis blir vi introdusert til tolv av våre ledende diktere gjennom litteraturhistorien. Vold skriver lekende og lett, aldri kjedelig. Bare en sånn sak.

Boka åpner med en hyllest til dikterpresten Peter Dass, dernest følger inspirerte tekster om Johan Herman Wessel, Henrik Wergeland og Henrik Ibsen. To hundre år er med dette dekket. Avstikkerne og tankehoppene er mange. Under bolken om Ibsen får vi eksempelvis en tankevekkende drøfting av de siste års vinnere av Peer Gynt-prisen! Under Wergeland får vi med ett presentert den sentrale og den viktigste linjen i norsk poesi: Wergeland – Bjørnson – Olaf Bull – Gunnar Reiss-Andersen – Nordahl Grieg og fram til Stein Mehren.

Fra det siste århundret henter Vold fram åtte. Disse er fem mannlige diktere: Herman Wildenvey, Rolf Jacobsen, André Bjerke, Kjell Heggelund og Bjørn Aamodt, samt «våre to viktigste» kvinnelige poeter: Gunvor Hofmo og Inger Hagerup. Sistemann?  Det er forfatteren selv, men da mest om forfatterens far, den kjente journalisten Ragnar Vold, Dagbladet og JEVs egne utgangspunkt for sine fabuleringer rundt de andre elleve.

Ei riktig humørfylt og fargerik bok er det blitt. Filateli er det også plass til. Dette fordi et lands frimerker er med på å skape nasjonens selvbilde: – Et lands frimerker peker på nasjonens selvforståelse. Et lands frimerker gir signal om hvilke særpregede personer vi vil at landsmenn – og folk utenfor landet – skal kjenne, om ikke annet, navnet på.

Vi får med dette vite at det etter tusenårsskiftet har kommet seks poeter på frimerke: – Nordahl Grieg, Halldis Moren Vesaas, Alf Prøysen, Tor Jonsson, André Bjerke og Hans Børli. I samme periode har det kommet 16 frimerker med idrettsutøvere og 22 med norske rockemusikere.

Boka byr selvsagt på utdrag av poesi. Her en århundrer lang poetisk linje fra Johan Herman Wessel til Arild Nyquist: – For hvem har skrevet de to mest gripende tannpinedikt vi har på norsk? De to eneste? De følger her, sidestilt og ukommentert. 20 linjer lange er de begge – det siste fra 1973, det første fra 190 år tidligere.

Det får bli denne søndagens lyriske:

Johan Herman Wessel:
IMPROMPTU OVER TANDPINE

Du Tændernes uhøflig’ Giest,
Al Roeligheds og Friheds Pest,
Du er paa Jorden Vice-Fanden,
Og halve værre end den anden;
Men siig mig, naar du plage skal,
Hvi falder just paa mig dit Val,
Paa mig, som seer kun sorte Dage,
Og sorte haver lagt tilbage;
Paa mig, som meer ei Kiole har,
Og har den ubetalt, jeg bar:
Hvis Krop knap fre Skilling gielder,
Hvis Aand Bekymring daglig fælder,
Hvis Creditorer er en Flok?
Er dette dig ei Plager nok?
Paa denne Suppe kom en Jævning
Af Mandags og af Torsdags Stævning. –
See der gaaer Meldahl glad og feed,
Som nu af ingen Plage veed;
Forlad du mig, tag ham i Steden,
Og lad ham faae lidt Sorg blandt Glæden.

Arild Nyquist:
OG TELE-FOOOOO-OOON!

Og tele-foooo-ooon!
Jeg ringer på dæææææ-iii!
Jeg ringer til tann-leeegenn!
Og sier: nå kommer jæææææ-ææææiii!
Jeg sitter i stooooo-ooolennn!
Metemarken borrrrr-rrrerrr!
Faen så vondt det gjøøøø-øøørr!
Nå er jeg fææææ-æææær digg!
Jeg spytter ut og går hje-eemmmmm!
Setter meg på kraaaaa-akkkennn
Og leser aviiii-sennn!
Nå har jeg ikke mer å fort-eellllllee!
Enn at jeg liker iiiiiss-kreemm!
Hei-baberi-ba!
Tjo-billi-bang-bang!
Dette var diktet om tann-leeegennnn!
Som borra så jæææææævliiii!
Den råtne slaaaaaask-kennn!
Hei-baberi-ba!
Tjo-billi-bang-bang!