Han debuterer denne uken med en krim som er inspirert av Conan Doyles' Sherlock Holmes, og Agatha Christie.
Debutant: Jan Boris Stene
Debuterer med: Nådegiveren
Sjanger: Krim
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Bokens tre første setninger:
Ethvert menneske søker – bevisst eller ubevisst – en misjon her i livet; en livsoppgave som er bestemt for akkurat en selv og ingen andre. De færreste finner den; de fleste har nok med å streve seg gjennom livet uten riktig å vite hva slags rolle man var tiltenkt i det store puslespillet. Og dette gnager oss.
Fortell kort om boken din:
Nådegiveren er en klassisk, historisk detektivroman med handlingen lagt til Trondheim anno 1916. Doktor Wilberg finner byens tyske konsul myrdet ved Vår Frue kirke, og han igangsetter en egen privat etterforskning for å avsløre morderen. I en by stadig mer preget av at verden er i krig, følger vi Wilberg inn i Trondheims beste borgerskap, men også til byens mørke avkroker, og en verden av spionasje og hemmelig renkespill. Wilberg blir kjent med kjemiprofessoren og gentlemansdetektiven Astor Falkener, og sammen nøster de i trådene på jakt etter en morder som ikke går av veien for å myrde igjen.
Det er et mål at leseren selv skal kunne måle krefter med Falkener og Wilberg og spille «The Grandest Game in the World», som lesningen av denne typen krimromaner har blitt kalt. Nådegiveren er inspirert av Arthur Conan Doyles historier om Sherlock Holmes og mange av Agatha Christies romaner.
Hvordan fikk du ideen til denne boken?
I forbindelse med leggingen av vår eldste sønn, ble jeg liggende ved siden av ham i mørket i opptil en time før han sovnet. Jeg begynte etter hvert å tenke ut krimplott – jeg har alltid vært krimentusiast. Selve mordscenen i Nådegiveren kom plutselig en kveld, og etter at vår sønn hadde sovnet, skrev jeg ned scenen. Hver kveld etter dette spant jeg videre på mordet, inntil jeg satt med et ferdig førsteutkast til Nådegiveren.
Hva var det første du gjorde da du ble antatt?
Jeg sendte en tekstmelding til kona med den gode nyheten.
Hva tenker du om forlaget du debuterer på?
Det er et forlag som er dyktig og ambisiøst, og som vil noe med det de gjør. Jeg er ingen ekspert på forlagsbransjen, men jeg har ikke sett annet enn kvalitet i alle ledd i prosessen med å få frem min bok. Samarbeidet med min redaktør, Alexander Opsal, har vært utrolig givende og lærerikt, og jeg føler at vi hele tiden har «snakket samme språk». Jeg håper virkelig å få samarbeide med Alexander om nye bokprosjekter.
Hva skal du bedrive sommeren med mens du venter på høsten og utgivelse?
Jeg skal nyte sommeren sammen med min kone og våre fire små barn. Med fire barn under seks år, går tiden uten at man trenger å fylle den med noe annet. Men det blir også tid til å forberede boklanseringen og til å skrive førsteutkast til det som forhåpentligvis blir bok nummer to om Falkener og Wilberg.
Hva har vært viktigst for din skriving?
Å kombinere et spennende mordmysterium med historiske faktaopplysninger, slik at leseren både kan få en intellektuell utfordring og samtidig lære litt om en historisk periode. Jeg har lagt ned mye arbeid i å få beskrivelsen av Trondheim og den historiske perioden så korrekt som mulig. Det har også vært viktig å få frem et persongalleri som er plausibelt og variert, og personer som sliter med valg i livet og konsekvensene av disse valgene. Jeg forsøker å vekke sympati i leseren for alle mine karakterer. I tillegg har det vært viktig for meg å få til god prosa som er nøktern og konsis, og samtidig beskriver fortellerens (Wilbergs) personlighet.
Ditt norske forfatterforbilde og hvorfor?
Det er flere, og vanskelig å plukke ut en forfatter her. Skal jeg plukke ut en, må det bli Stein Riverton (Sven Elvestad). Han er forbilledlig i å skape en fortettet stemning preget av mystikk og uhygge, til å opprettholde denne, og til å la oss komme inn i tankene til hovedpersonene. Jeg tenker for eksempel på Jernvognen og Morderen fra mørket. Mesterlig. Men jeg kan ikke unngå å nevne Bernhard Borge (Andre Bjerke), heller, og hans eminente ironiske fortellerteknikk og forbilledlige prosa.
Hvor ser du deg selv som forfatter om 10 år?
Jeg håper at jeg arbeider med nok et Falkener og Wilberg-mysterium. Jeg har klekket ut utallige plott som bare må skrives ned i manusform.
(Hovedfoto: Jørgen Kvam)
