Til fyret

Thorkild Aske er en fallen mann. Han er tidligere politimann og etterforsker i Spesialenheten for politisaker. Men på et tidspunkt gikk alt galt, og han ble fra – dømt stillingen på livstid. I første kapittel sitter han på et NAV-kontor i Stavanger. Han har nettopp avsluttet soningen av en treårig fengselsstraff for å ha kjørt i hjel en kvinne i narkorus, og har dessuten vært en tur innom psykiatrisk avdeling etter et mislykket selvmordsforsøk. Nå spiser han store mengder smertestil – lende tabletter og lite annet, og vil helst ikke tenke på hva han skal gjøre med resten av sitt liv. NAV-veilederen foreslår å skaffe ham jobb i et callsenter.

EN GRAV Å GÅ TIL

Før han kommer så langt, får han i opp – drag av psykiateren sin å finne Rasmus Moritzen. Rasmus var i ferd med å pusse opp et nedlagt fyr i en liten kystkommune i Troms da han forsvant. Politiet antar at han omkom i en dykkerulykke i uværet, og at liket vil flyte til overflaten etter hvert. Men foreldrene hans vil ikke vente. Faren til Rasmus er onkelen til jenta som Aske kjørte i hjel. Han er sikker på at Rasmus er død, men ønsker likevel at Aske finner liket og gir familien en grav å gå til. Enda en grav.

Med tanken på callsenteret i bakhodet og et løfte fra psykiateren om resept på så mange piller han trenger, pakker Aske kaffetrakteren i ryggsekken og setter seg på flyet nordover. Det går selvfølgelig veldig galt. Første kveld i Tromsø bestemmer Aske seg for å slutte med de antipsykotiske medisinene. Han fraktes med båt over til det forlatte fyret i full storm av ektemannen til en kvinne som kan se døde mennesker, og skal delta i neste sesong av Åndenes makt. Og så begynner de døde å dukke opp.

SPENNENDE OG VITTIG

Bakkeid har tidligere skrevet én roman og en grøsserserie for ungdom. Som krimfortelling er Jeg skal savne deg i morgen ukomplisert og rett på sak. Thorkild Aske forteller hele historien selv, uten innblanding fra andre karakterers synsvinkel. Han forteller historien kronologisk, men fletter inn tilbakeblikk på forholdet mellom ham og Frei; jenta han kjørte i hjel og var lykkelig for å se igjen de minuttene han hang i renneløkken i fengselet og ventet på å dø. Spørsmålet er ikke bare hva som har skjedd med Rasmus Moritzen, men hva som egentlig skjedde med Thorkild Aske.

Heine T. Bakkeid:
Jeg skal savne deg i morgen

Krim og spenning
Aschehoug
351 sider

Om Jeg skal savne deg i morgen ikke er spesielt original som krimroman, tar Bakkeid det igjen med en helt særegen stil. I tillegg til å være spennende, er romanen utrolig vittig. Det blåser hardt rundt Thorkild Aske, både billedlig og bokstavelig, men han er aldri i beit for en slagferdig replikk. Spesielt dialogene mellom Aske og hans tidligere sjef Gunnar Ore er glitrende. Det gjør boken til mer variert underholdende lesning enn forventet fra en sjanger som ellers kan være både dyster og alvorlig.

UTEN PUSTEROM

Bakkeids styrke er at han faktisk skriver best mellom slagene, så her er det få – om noen – dødpunkter. Man skal ikke klage på en krimroman som det aldri er naturlig å legge fra seg. Men likevel ble mangelen på pusterom i teksten til slutt ganske krevende. For her går alt i ett, og det blir etter hvert vanskelig å holde oversikt over tiden – timer, døgn, natt og dag. Selv om kapitlene er korte og delt inn etter dager, begynner et kapittel der det forrige slutter. Leseren får ingen flere pauser enn tiden det tar å bla om.

Jeg skal savne deg i morgen kan trygt leses av de som helst unngår krimbøker hvor det har gått sport i å være mest mulig brutal. Det er nok lik her til å tilfredsstille også de blodtørstige, men man slipper avansert tortur og grotesk vold. Hardest går det helt klart ut over Aske selv, som ser ut til å ha tatt bokstavelig sin tidligere sjefs oppfordring om å gå hen og dø i en grøft. Han overlever så vidt denne gangen. Så får vi bare håpe at han klarer å holde liv i seg lenge nok til at Bakkeid rekker å skrive en oppfølger.

LINE TIDEMANN

Hovedfoto: Aschehoug forlag