Lyrisk: Palmesøndag med inngang til den rareste påsken noensinne. Da henter vi fram et gjensyn med Olav H. Hauges vakre dikt til et fjell. Riktig god påske.
«Den andre mannen i meg» – en filmforestilling basert på Olav H. Hauges dagbøker, av og med Henrik Mestad, ble en formidabel suksess da stykket ble satt opp på Nationaltheatret i forbindelse med 100-årsjubileet for ordmesteren Olav H. Hauge. Forestillingen gikk for fulle hus og ekstraforestillinger måtte til. Seks år senere produserte NRK stykket først som hørespill for radio, dernest også som film – det ble en fortjent sekser på terningen fra Aftenpostens anmelder.
Olav Håkonson Hauge (1908-1994) skrev dagbok fra han var 15 år til han gikk bort. Dagbøkene er samlet i fem bind, utgitt på Samlaget. Dagbøkene gir innblikk – ikke så mye av det dagligdagse, men mest i Hauges brede interesse for norsk og internasjonal litteratur. Vil du lese mer om Olav H. Hauge anbefales også Jan Erik Volds Under Hauges ord, samt Knut Olav Åmås’ biografi Mitt liv var draum.
Vendepunktet for Hauge
I desember 2014, rett før filmen hadde premiere, spurte vi fabelaktige Henrik Mestad om det var ett Hauge-dikt han hadde et spesielt nært forhold til? Uten videre betenkningstid hentet han fram «Til eit Fjell» fra samlingen På Ørnetuva fra 1961, en utgivelse som ble vendepunktet for Hauge. For samlingen fikk Hauge samme året Kritikerprisen. Etter dette var han ikke lenger en dikter for de få. I dag regnes Olav H. Hauge som vår kanskje fremste lyriker.
Diktet til fjellet blir påskediktet denne søndagen.
TIL EIT FJELL
Det er som eg ikkje har sett deg fyrr, endå eg har hatt
di viljeklo for augo all min dag,
fjell er fjell, og Herren har vege dei.
Reisingi har eg set og roi,
mitt eige ovmod andsynes det uendelege;
dette er tydde teikn.
Men i otta i dag såg eg deg: Du var ei ørn
som venta på solkoma, flogbudd.
No har du falda dei breide vengene
attum skogtoppane. Og skymingi
og stjernone er dine.
————————————-
Olav H. Hauge, På Ørnetuva (Noregs Boklag, 1961). Diktet ble først publisert i bladet «Syn og Segn».
