36 norske tidsskriftredaktører sterkt ut mot manglende plass i Kulturbudsjettet. Mange tidsskrift står i fare for å forsvinne.
Kulturbudsjettet som ble framlagt mandag med totalramme på nære 20 milliarder og en økning på 6,7 prosent, ble jevnt over bra mottatt. Mange ble likevel overrasket over at det ikke var øremerket midler til kulturtidsskriftene. Kulturrådet har lenge arbeidet med en radikal omlegging av tidsskriftstøtten, men slik budsjettet ser ut i dag virker det ikke som om omleggingen skal sikres finansiering.
Savnet av midler til tidsskriftene ble også kommentert av Kulturrådsleder Tone Hansen som da budsjettet var offentliggjort uttalte at hun var positiv til budsjettet, men at:
– Samtidig skulle vi gjerne sett at økningen i kulturfondet var større (1,2 milliarder, en økning på 2,6 prosent, red.anm.) og at den ga rom for flere tydelige satsinger. Blant annet har vi ønsket oss en økning i midlene til den frie scenekunsten, og til rådets arbeid med tidsskrifter og kritikk.
I dagens utgave av Aftenposten går 36 profilerte kulturtidsskrift-redaktører sterkt ut mot budsjettforslaget.
Her kan du lese: Sviket mot tidsskriftene.
Støtten til kulturtidsskrifter via Kulturrådet ligger i år på i overkant av syv millioner kroner. Til sammenligning blir pressestøtten foreslått økt med 40 millioner til 358 millioner i 2020.
Blant underskriverne av protestskrivet finner vi profilerte navn som årets vinner av Kulturrådets ærespris, Norsk Shakespeare- og teatertidsskrifts redaktør Therese Bjørneboe, Vagant-redaktør Audun Lindholm, Nytt Norsk Tidsskrift ved Hannah Helseth, Knut Aastad Bråten i Syn og Segn, Maria Horvei i Vinduet og Merete Røsvik i Prosa.
Også på sosiale medier koker det.
Kjelstrup: En rik norsk tidsskriftflora er et viktig tilskudd til det vi liker å kalle en kritisk offentlighet
En som ikke er med blant undertegnerne, men som åpenbart ønsker å ha stått der er Samtidens redaktør Christian Kjelstrup. Da kulturbudsjettet var framlagt skrev Kjelstrup blant annet: 
«Hovedutfordringen ved dagens tidsskriftstøtte er […] at budsjettene er for små til å sikre stabil drift av de etablerte tidsskriftene», står det i rapporten Kulturtidsskriftene (red. Paul Bjerke og Lars J. Halvorsen) som kom i fjor, på bestilling fra Kulturrådet. Rapporten konkluderer også med at «Tidsskriftfeltet har alltid hatt en svak posisjon i diskusjonene om støtteordninger, og har i mange tilfeller falt utenfor eller ‘mellom flere stoler’ når støtteordningene har vært diskutert og revidert.»
– Kulturrådet har i lengre tid jobbet for en ny ordning for kritikk og tidsskrifter, i tett dialog med Norsk tidsskriftforening. Derfor er det skuffende, om ikke fullstendig overraskende, at det lenge forespeilede løftet for tidsskriftene ikke materialiserte seg i statsbudsjettet som ble fremlagt i dag.
– Når det gjelder tidsskriftene er min erfaring at det verken skorter på ideer, innsats eller vilje i redaksjonene – eller hos skribentene – til å gå bakenfor nyhetsbildet, skrive dybdeanalyser, og stille spørsmål ved etablerte sannheter. Kort sagt: En rik norsk tidsskriftflora er et viktig tilskudd til det vi liker å kalle en kritisk offentlighet. Min erfaring er videre at mye mer kunne vært oppnådd med bare ørlite økt støtte.
Riise: Eit svik. Småpengar i det store bildet
Likeledes lød det også fra tidligere redaktør av Syn og Segn, nå generalsekretær i Norsk tidsskriftforening, Bente Riise. Da budsjettet var kjent skrev hun: 
– Traust kan vere bra, men vi er mange som er svært skuffa over at det ikkje kjem eit sårt tiltrengt løft for kritikk og tidsskrift. Det er meir enn skuffande. Kulturrådet har hatt dette høgt på prioriteringslista si, men nei. Dette er småpengar i det store bildet, og noko av det viktigaste framover på kulturfeltet. Det står òg mykje i Kulturmeldinga om kor viktig det er å stimulere vekstforholda for kritikk og offentleg samtale, men det har dei kanskje allereie gløymt?
Og dagens protestopprop kommenter hun slik:
– Eit svik. Tidsskriftredaktørane brukar sterke ord når dei protesterer. Alle trudde at regjeringa ville satse på å styrke kritikken og tidsskrifta, og så kom det ikkje ei krone ekstra. Og vi lurer alle på: kvifor?
Lindholm: Nedslående nyheter
Redaktør av Vagant, Audun Lindholm følger opp. Etter framleggelsen av budsjettet skriver Lindholm: 
– Nedslående nyheter. Kulturrådet har lagt ned mye arbeid i den nye støtteordningen for kritikk og tidsskrifter, men har ikke fått gjennomslag for satsningen i forslaget til statsbudsjettet.
Denne skuffende beskjeden viser nok en gang hvor meningsløst det var at tidsskriftene ikke ble tatt med i Mediemangfoldsutvalgets mandat i 2015, eller i regjeringens mediemelding fra i vår. Hvem var det som fant på å utforme en ny politikk for offentligheten uten å inkludere de mest substansielle bidragene?
Skal Norge ha en fungerende kritisk offentlighet, kan ikke staten kun investere i pressestøtte i form av et astronomisk NRK-budsjett og overføringer til profittstyrte mediekonserner – da må det bevilges penger til den typen redaksjonsarbeid tidsskriftene står for.
***
