– Høstlisten er fin og variert, med hele syv diktsamlinger, mange unge forfattere og flere debutanter. Vi er avhengig av å annektere nye friske stemmer, sier Richard Aarø.
Tidens høstkatalog har sin tyngde i unge stemmer og lyrikk – gjerne i skjønn forening. Forlagssjef Richard Aarø trekker frem nettopp en slik skjønn forening som et av forlagets høydepunkter denne høsten; Ida Lórien Ringdal og hennes Dette skjer ikke.
Ringdal har fått mye skryt for boken, som forlaget nettopp har trykket et tredje opplag av.
– Det er en morsom og frisk bok. Hun treffer noe hos unge lesere, og de er det viktig å engasjere, sa Richard Aarø, da Tiden hadde sitt høstslipp tirsdag.
Blant de mer rutinerte forfatterne trekker Aarø frem Bror Hagemann og hans Leo:
– Vi glemmer den sårbare situasjonen forfatterne setter seg i når de skriver, og usikkerhet ved om de kommer til å lykkes. Men hadde ingen av dem gjort det hadde vi ikke hatt noen høstkatalog å vise frem. Det er så morsomt å se Hagemanns harde arbeid nå ut og lykkes, sa Aarø.
Leo har allerede fått fine anmeldelser, og redaktør Mattis Øybø kan fortelle at det var «kjærlighet ved første blikk»:
– Jeg ble slått over ende av første setning, fortalte han under pressekonferansen.
«Method writing»
Leo er en 17 år gammel tilbakestående gutt. Han har få kontaktpunkter med omverdenen og få han kan kommunisere med her i livet. Et av kontaktpunktene hans er dirigenten i kirkekoret, som har skaffet ham et sted å bo. Men på dirigentens kontor ser Leo hva han gjør med de unge guttene i koret. Men vil folk tro han hvis han forteller det han vet?
– Leo kommer over en hemmelighet, og det skaper et eksistensielt problem for ham. Kan han klare å formidle hva som skjer med ham og andre unge gutter, og vil han da miste de få kontaktpunktene han har og bli utstøtt?
FÅR GODE ANMELDELSER: Bror Hagemann.
Hagemann er 60, men hevder selv at han ikke har hatt noe problem med å sette seg inn i et 17 år gammelt sinn. Det går av seg selv mener han:
– Jeg lager rammer og tenker mye rundt hvem karakteren er. Det gikk veldig fort med Leo. Plutselig var jeg han. Det var som method acting, eller da en slags method writing. Han kommer jo fra meg, så det er ikke noe vanskelig å skrive om det. Det går av seg selv.
Nye stemmer
– Vi er i det hele tatt stolte av romanrekken som har vokst frem på Tiden forlag de siste årene. Vi har de mest originale stemmene, sier Aarø.
En av de nye stemmene som føyer seg inn i disse rekker er Kristin Storrusten. Stikkord for hennes høstaktuelle diktsamling er gjenkjennelse – særlig for de som har opplevd livsomveltningen ved å få barn. Storrusten hevder nemlig at det mangler et kapittel i babybøkene:
– Det er alltid fokus på hva babyen skal kunne, men ikke nødvendigvis hvordan mamma har det, hevder hun. Og det er nettopp dette som er fokus i Barsel; mammaen, ikke babyen.
Til tross for en dyster forside er ikke diktsamlingen utelukkende triste betraktninger – det finnes faktisk et dikt i kryssordform i boken. Kanskje det første i sitt slag?
DEBUTANT: Kristin Storrusten.
– Bøker om mammarollen tar enten formen som humoristisk med tegneseriebilder eller mørkt og trist. Det er en balanse gjennom boka. Det er ikke bare grining, man ler også, sier Storrusten.
Boken kom til i mammapermisjonen, på iPhone:
– Det var diktformen som valgte meg. Jeg var i permisjon, og skrev små notater på telefonen løpet av dagen.
Med Vesaas i Vinje
– Det skal åpnes et toppmoderne Vesaas-museum i Vinje i Telemark. Her er det ikke spart på noe, du møter blant annet et hologram av Vesaas ved inngangen. Eller, sånn er det hvert fall i min roman, fortalte Øyvind Vågnes om sin høstaktuelle roman, Vesaas.
Boken følger Jon, han har nesten skrevet en biografi om Vesaas og er ansatt som konsulent på prosjektet – men han er et dårlig valg som konsulent.
– Jon opplever en krise når han skal skrive boken om Vesaas. Den ligger i kontrasten mellom Vesaas privatliv og forfatterskap. Det har vært viktig for meg å gå frem at Vesaas sitt forfatterskap var drevet frem av empatien han hadde for sine oppdiktede karakterer – i sterk kontrast til vår tid, hvor det ofte handler om å fortelle din versjon, sa Vågenes om romanens handling.
Jons søken etter inspirasjon fører ham tilbake til Vesaas-bøkene han arvet etter farfaren. Her får han et overraskende innblikk i et skjult kapittel i sin egen familiehistorie.
Filmens verden
– Sakprosaen har vært mindre sentral for oss, men dette er i ferd med å endre seg. Allerede i høstens katalog er denne ambisjonen tydelig, fortalte Aarø, og trakk blant annet frem den høstaktuelle boken Blant hodejegere og nazizombier.
Boken er skrevet av en av Norges mest profilerte filmjournalister, Kjetil Lismoen. Han ser nærmere på filmpolitikkens rolle og makt, og løfter frem problemene som fortsatt synes å hefte ved norsk film.
Tradisjonen tro blir manuset til Joachim Trier og Eskil Vogts høstaktuelle film utgitt på Tiden forlag. Denne gangen er det filmen «Thelma» som utkommer i bokform. Boken vil også inneholde en opplysende samtale om prosessen fra idé til film.
