Strømmeavtale til jul?

Lydbøker - foto Lucian 3D - iStock

KOMMENTAR: Utviklingen av strømmetjenestene har egentlig vært en heidundrende fest for forfatterstanden. Nå tyder mye på at dette også kommer i avtalefestede former.

Alle signaler tyder på at den lenge etterlengtede normalkontrakten for strømmerettigheter er like rundt hjørnet.

I en Klassekampen-artikkel forrige helg, oppsummerer avisa revolusjonen i strømmemarkedet fra oppstarten i 2016 slik: «Siden den gang har forfatternes inntekter stått stille, mens strømmetjenestenes omsetning har økt.» Påstanden er klart misvisende, for ikke å si fortegnende. Forfatternes nye inntekter passerer snart 100 millioner.

Slipper radio-pludder

I går fikk jeg besøk av en venn som jobber i transportbransjen. Herman ser at jeg skriver om bøker, og betror meg at han aldri har lest en eneste bok.  Det viser seg imidlertid at han nylig har skaffet seg strømmeabonnement. I løpet av kort tid har han ved rattet pløyd seg gjennom hele Jo Nesbøs forfatterskap: «Og så slipper jeg å høre på pludderet på radio», legger han til.

Slikt blir man glad av å høre. Strømmetilbudet har økt det litterære forbruket, gitt forfatterne adgang til nye lesegrupper, og dermed nye inntekter. Dette i liten grad på bekostning av andre royalty-inntekter.  Så kan man selvsagt diskutere splitten mellom forlag og forfatter.

Kommer ikke av seg selv

Vi tar utgangspunkt i eksempelvis og til sammen 200 000 betalende abonnenter på de to store strømmetjenestene, Fabel og Storytel. Hver av abonnementene betaler 179 kroner i måneden. Dette gir en samlet månedsomsetning på nesten 36 millioner kroner. Av denne tar anslagsvis og i runde tall, strømmetjenestene selv 14 millioner. Beløpet skal dekke personalomkostninger, administrasjon og rapportering, produktutvikling og markedsføringskostnader. Spesielt sistnevnte drar betydelige investeringer. Kundene kommer ikke av seg selv, og lydboka konkurrerer primært med andre aggressivt markedsførte strømmetjenester som Netflix, HBO og Spotify.

Doblet royalty-prosent

Etter at strømmeselskapet har tatt sitt, sitter vi igjen med i underkant av 22 millioner kroner som strømmetjenesten betaler i måneden for bruken av lydbokrettighetene. Vi estimerer at abonnentene i gjennomsnitt lytter til fire bøker i måneden (Herman nevnt over, ligger antagelig langt over) til sammen gir dette 800 000 bøker. Om forfatterne får 10 kroner per bok, får skribentene 8 millioner kroner i inntekter per måned, altså rundt en tredjedel av provenyet forlagene kammer hjem. Dette gir forfatterne mer enn det dobbelte av royalty-provenyet forfatterne har på salg av den fysiske pocketboka (10 prosent av brutto-omsetningen), noe som gjenspeiler at distribusjon av digitale bokprodukter er langt enklere og mindre kostbar enn for papirboka.

Risiko ved økt lytting

Det som er viktig å få med seg er at «potten» av inntekter fordeles mellom forlag og strømmetjenesten. Øker antallet bøker som blir lyttet til, vi nevner igjen Herman, øker ikke nødvendigvis inntektene som går til forlagene, men forlagene må likevel betale sine forfattere også for disse. Skulle antall lyttinger øke til seks bøker i måneden, blir regnestykket: 1,2 millioner bøker multiplisert med 10 kroner i royalty, noe som gir 12 millioner til forfatterne, altså godt over halvparten (56 prosent) av den samlede inntekten til forlagene.

Vice versa: Om lyttingen kun er tre bøker i måneden, får forfatterne 6 millioner, mens forlagene blir sittende med 16 millioner. Som man forstår, er antallet bøker lyttet til per måned essensielt. Den utgjør noe av en gordisk knute i forhandlingene mellom Forleggerforeningen og forfatterorganisasjonene.

Nå kjenner vi ikke avtalestrukturene som er inngått mellom forlag og strømmetjenesten. Har forlaget sikret seg en fast pris per bok, blir det strømmetjenesten som til syvende og siste sitter på risikoen ved økt lytting. Dette er ikke optimalt for tjenesten, som kanskje blir tvunget til å sette et tak for hvor mange bøker man som abonnent får lytte til i løpet av en tidsperiode. Dette ville neppe falle i god jord hos abonnentene, bortskjemte som man nå er med utbudet på Netflix, HBO og Spotify m. fl.

Storytel vil ha minutt-honorering

Det er klart uttalt fra Storytels side at strømmetjenesten fra nyttår vil over på samme modell som selskapet bruker i alle land de er representert, det vil si at de vil over på en honorering per minutt lytting.

Skal vi beregne dette, blir det atter: 60 prosent av månedsabonnementet, som fortsatt gitt 200 000 abonnenter, gir forlagene 21,5 millioner i månedlig inntekt. Vi regner fortsatt fire bøker, hver som i gjennomsnitt tar åtte timer å lytte gjennom. Regner vi om dette (månedsinntekt delt på totalt antall timer lyttet) ville dette gi forlaget en inntekt på 27 kroner per bok.

Når det nå ryktes at man ønsker å tilby forfatterne 1,25 kroner per påbegynt time lyttet, betyr dette med andre ord, fortsatt en tier per bok, vel og merke om boka tar åtte timer å høre ferdig. 10 kroner av 27 gir en royaltysats på rundt regnet 37 prosent av forlagsinntektene (22 prosent av brutto-omsetningen).

Løvåsen: «Krev mer enn småflis»

I ovennevnte Klassekampen-artikkel uttaler tidligere leder av Forfatterforeningen, Sigmund Løvåsen, at forfatterne burde kreve mer enn «småflis» i den nye strømmekontrakten som nå blir fremforhandlet. Løvåsen mener at forfatterne burde kreve minst samme honorar som de i dag får ved salg av ei pocketbok, det vil si 17-18 kroner per avspilling. Her har Løvåsen senere fått full støtte fra foreningens nåværende leder, Heidi Marie Kriznik.

Et slikt krav ville innebære at to tredjedeler (67 prosent) av forlagenes totale inntekter ville gå til forfatterroyalty. Dette synes intuitivt å være mye, med tanke på forlagets investeringsrisiko – med tunge og betydelige innspillingskostnader, spesielt på lengre bøker.

En skål for Herman

Hovedpoenget med disse linjer er likevel ikke så mye fordelingen av kaka mellom forlag og forfatter. Poenget er at forfatterinntektene faktisk har økt betydelig med framveksten av strømmetilbudet. Per i dag, regner vi igjen med et samlet abonnenttall på 200 000, 4 bøker i måneden og 10 kroner per bok, gir dette nesten 100 millioner kroner i økt årlig inntekt til forfatterne, sammenlignet med situasjonen fem år siden. Når Klassekampen likevel skriver at forfatternes inntekt har stått stille, er dette altså svært fortegnende.

Utviklingen av strømmetjenestene har vært en heidundrende fest for forfatterstanden, likevel er hva vi leser i avisene som oftest både negativt vinklet og ladet. Om det ikke er «fake news», bidrar det i hvert fall til å gi et skjevt bilde av virkeligheten.

Glasset opp for Herman og for hans nye nære kunnskap til Jo Nesbøs samlede forfatterskap!

ANDERS NERAAL

 

23 Delinger