Streben etter det perfekte liv.
Ukens forfatter bruker både humor og alvor når hun forteller sine historier. Og hun er med på hele prosessen. – Jeg må ha stålkontroll, og er involvert i alt etterarbeid helt fram til trykking. Slitsomt, men nødvendig, sier Anne-Britt Harsem.
Forfatter: Anne-Britt Harsem (53)
Aktuell med: Det perfekte rom (Nova forlag)
Handlingen foregår på et kontor og beskriver møtet mellom en desillusjonert psykolog og en kvinnelig pasient med et strevsomt liv og mange hemmeligheter. Etter hvert åpner hun seg og begynner å fortelle om dem til psykologen sin – med humor, men hun tar også opp alvorlige temaer som vanskelige relasjoner og streben etter det perfekte liv.
Hvorfor skrev du akkurat denne boken:
Jeg skrev første utkastet til boken i 2005. Deretter har jeg tatt den fram med et par års mellomrom før jeg laget en disposisjon og skrev den på nytt i vinter. Selv om boken er lettlest og har humoristiske elementer, ønsket jeg å belyse hvordan livets tilfeldigheter og valg kanskje ikke er så tilfeldige likevel? Og hvilke konsekvenser oppvekst og de nære relasjoner kan ha langt ut i det voksne liv.
Tre favoritter:
Alessandro Baricco: Silke. Nydelig og vakker i sin enkelhet. Som musikk, eller kanskje poesi?
Oscar Wilde: Granateplehuset. Denne boken har jeg et spesielt forhold til uten at jeg vil utdype det nærmere – når det er sagt så er jeg svært fascinert av denne forfatteren og språket hans.
Anne-Britt Harsem: Mammas svik. Jeg drister meg til å ta den med selv om det er jeg som skrev boken. Historien gjorde et uutslettelig inntrykk på meg og forandret meg for alltid. I dag jobber jeg aktivt for å bedre oppvekstvilkår for barn og unge – blant annet som midlertidig verge ved Statens Barnehus i Oslo.
Sjekk ut:
Jeg har dessverre ikke hatt tid til å sjekke ut noen nykommere i 2014, men det er ikke tvil om at det finnes litterære talent som fortjener plass både i media og hos bokhandlerkjedene.
Sist leste bok:
Jojo Moyes: Et helt halvt år. En svært god og velskrevet bok om et viktig tema. Jeg tar meg i å skumlese når handlingen går litt langsomt, men det sier nok mer om meg enn om boken.
Hvordan jobber du?
Jeg har ingen fasit for dette, men jeg er veldig strukturert. I en skriveperiode sørger jeg alltid for å ha diktafon eller penn og papir tilgjengelig når jeg ikke er på kontoret mitt. Jeg lager en disposisjon som er reisverket i boken jeg skal skrive. Disposisjonen min er et verktøy som gjør at jeg kan jobbe der jeg er inspirert. Jeg skriver aldri fra begynnelse til slutt, og spesielt første og siste kapittel venter jeg med til det «sitter» i hodet mitt. Hjemmekontor fungerer bra, men jeg har også reist bort et par ganger og sluttført to bøker. Fordi jeg er A-menneske jobber jeg best om morgenen. Jeg må ha stålkontroll, og er involvert i alt etterarbeid helt fram til trykking. Slitsomt, men nødvendig.
Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?
Heathcliff! Denne sammensatte mannen i klassikeren Stormfulle høyder av Emily Brontë – hvis jeg tør.
Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur?
Hmmm, Knausgård?
Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?
Jeg ser på sosiale medier som en fantastisk mulighet til å spre et budskap og promotere det jeg jobber med. I tillegg er det et hyggelig avbrekk i hverdagen når jeg tar en «time-out» og en formiddagskaffe. Kolera blir det først når man våkner med hang-over og svake erindringer om noen bilder og meldinger man ukritisk la ut noen timer tidligere …
Et jordbærsted utenom det vanlige på nett:
http://www.antikvariat.net/. Her søker jeg opp titler og forfattere. Velger rimeligste eksemplar hvis boken jeg vil ha finnes i flere utgaver. Vips ligger boken i postkassen i løpet av en dag eller to.. Ellers er jeg litt kjedelig på nettet. Surfer innom nettbanken, men om det er et jordbærsted kan vel diskuteres …
På bar med Knausgård eller middag med Dag Solstad?
Jeg er litt sånn: ja takk begge deler, men i dette tilfellet går jeg for middag og Dag Solstad.
