KOMMENTAR: Dansk storfusjon, svensk masseoppsigelse og finsk storoppkjøp – alt i løpet av noen døgn. Det er høye bølger og tøffe tider i nordisk bokbransje.
Før denne måneden er omme får mellom 25 og 30 ansatte i Rosinante/Gyldendal sin oppsigelse. «Vi er ikke satt til verden for å drive dobbel husholdning», lyder Gyldendal-direktør Morten Hesseldahls usentimentale kommentar til Berlingske Tidende. Rosinante pakker sammen og blir flyttet fra Rundetårn i København og noen hundre meter bort til Gyldendals lokaler i Klareboderne.
At dansk arbeidsliv er en atskillig barskere og mer nådeløs affære en det norske, har aldri vært noen hemmelighet. Men Gyldendals fusjonsprosess med datterforlaget Rosinante har skapt bølger i dansk kulturliv.
Moyes og Mytting
Forlaget som rammes, Rosinante, er ikke et hvilket-som-helst forlag. Her snakker vi kryssubsidiering, børs og katedral i praksis. Rosinante har hatt et fabelaktig utvalg av kvalitetslitteratur – med navn som Pessoa og Saramago, Rachel Cusk og evig nobelprisaktuelle Péter Nádas. I den kommersielle enden har forfattere som Jojo Moyes, Lucinda Riley og E. L. James pumpet penger inn til foretaket. Av danske profiler kan nevnes Helle Helle og ikke minst Peter Høeg (bildet) – som har solgt over 15 mill. av sine bøker gjennom forlaget. En rekke norske forfattere – blant dem Jan Kjærstad, Roy Jacobsen, Maja Lunde, Siri Pettersen, Dag Solstad, Anne B. Ragde og Lars Mytting – har Rosinante som sitt danske hjem. Og for bare noen dager siden var Rosinante den danske kjølen da det nordiske Ibsen NOR-prosjektet ble sjøsatt.
Diskusjonen rundt hvordan man best skal behandle sine forlagsdøtre har rast gjennom flere tiår. Bør datterselskapene helst være fullstendig løsrevet fra morselskapene både med tanke på organisasjon og adresse, bør de være helt eller delvis sydd inn, bør de være nærere eller fjernere imprints? Her har modellene vært mange, og flere forlagskonsern har vaklet både frem og tilbake i sine strategier på dette punktet.
Her hjemme er Oktober et godt eksempel, hvor forlaget har selvstendig organisasjon og noen bygårder mellom seg og moderhuset Aschehoug. Sistnevntes nabo, Gyldendal, har valgt å ha Tiden og Kolon «i hus».
«Kronisk inkompetent»
Reaksjonene på Rosinante-affæren har skapt høy temperatur blant danske forfattere. En av dem som slett ikke er glad for det som nå foregår er Carsten Jensen, som mener Gyldendals grep i praksis vil utslette Rosinante. Han tror det samme vil skje nå, som da Gyldendal overtok Tiderne Skifter. Det som ble igjen, ifølge Jensen, «var et stort gapende hull» trass i alle fagre løfter.
Nå hører det med til historien at Carsten Jensen ikke er direktør Hesseldahls aller største fan. Jensen har selv en fortid på Rosinante – hvor han utga to av sine store boksuksesser, Jeg har sett verden begynne og Jeg har hørt et stjerneskudd – før han flyttet videre til moderhuset Gyldendal. Det forlot han i fjor i protest mot nettopp Morten Hesseldahl, som han omtalte som «kronisk inkompetent» og «dansk kulturlivs evige vandrepokal».
Blodrødt år
Også i vårt naboland Sverige har sparekniven vært i sving. Det er tøffe tider i svensk bokhandel, og pilene peker bekymringsverdig nedover for de som driver butikk. Etter fjorårets rekordtap var det ventet at Adlibris ville ta grep – og nå skjer det: 23 ansatte sentralt fått varsel om oppsigelse, melder Di Digital. Det utgjør én av ti ansatte på hovedkontoret i Sveavägen i Stockholm. Adlibris hadde i fjor et blodrødt år, med smått uvirkelige 128 mill. kroner i minus – det styggeste tapet siden oppstarten i 1997. Dette medførte at toppsjef Johan Kleberg måtte gå. Nå får han altså følge av flere.
Storytel-oppkjøp
Den tredje store bevegelsen i nordisk bokbransje denne uka får ingen umiddelbar effekt for sysselsettingsstatistikken. Det blir ifølge de involverte «business as usual» og fortsatt drift som selvstendig aktør på egen adresse for Gummerus Kustannus – Finlands tredje største forlag – også etter at Storytel nå kjøper dem opp.
Partene vil ikke avsløre noen kjøpesum, men ifølge Storytel kommer denne «ikke til å ha noen vesentlig påvirkning på Storytel Groups finansielle posisjon». Akkurat det er det grunn til å tro dem på. Gummerus Kustannus hadde i fjor en omsetning på 7,6 mill. Euro. Det er et godt stykke opp til toppåret 2008, hvor man hadde 26,9 Euro i omsetning.
Ekspansiv oppkomling
Det finske forlagshuset ble grunnlagt i 1872 og tilbragte sine første drøye hundre år i salige Matti Nykänens hjemby Jyväskylä, før det ble flyttet til Helsinki på midten av 1980-tallet. Av de mer kjente forfatterne i stallen er oversatt-bestselgere som Jojo Moyes, Clare Mackintosh, Jussi Adler-Olsen og Camilla Grebe.
Med oppkjøpet har Storytel for en antatt rimelig penge sikret seg ytterligere verdifullt innhold og backlist til sine tjenester. Over 300 000 titler sitter de nå med rettighetene til verden over – fordelt på 18 land.
Gummerus Kustannus var bare tre år unna å runde 150 år som uavhengig, familiedrevet forlag. Nå er både de og Sveriges eldste og nest-største forlag, 196 år gamle Norstedts, i løpet av kort tid oppkjøpt av et selskap som ikke engang eksisterte for femten år siden. Det er definitivt et tankekors. De som er skråsikre på at noe liknende ikke vil skje her hjemme, kan i løpet av de nærmeste årene bli tvunget til å tro om igjen.
VEBJØRN ROGNE
(Foto Peter Høeg: Mogens Engelund)
