LYRISK: Romjula og nyttårsdagene var preget av Ari Behns tragiske bortgang. Ruth Lillegraven skrev gripende minneord som berører. Billedkunstneren Unni Askeland leste diktet i minnestunden på Theatercafeen etter fredagens bisettelse. Vi lar det lysende diktet få stå uten ytterligere kommentarer. Hvil i fred, Ari.
Ruth Lillegraven:
STEMMA OG STILLA
små dunk
mot bakken
eit lite vrinsk
men mest deg
stemma di som
slarvar sjarmerer
spør
spør om sol og regn
kjærleik og arbeid
kva tenkjer me
kva trur me
kvilelaus
rastlaus
rotlaus
med
eit mossehav av tid
til alle som vil prate
livsnytar, men også
frå maleri til maleri
utstilling til utstilling
og så setningane
som lava ut av
fingrane dine
liv og latter
ståk og bråk
vegen er lystig
og vegen er vrang
danse mi vise
gråte min sang
etter kvart
gjer det så vondt
i kroppen i hovudet
i det store hjartet
så mykje mørke og
så mykje sårbarheit
og så livet sjølv
ei farleg blanding
til slutt blir det for mykje
til slutt renn elva over
no er du stille
aldri meir skal du
slarve sjarmere spørje
du skinande stjerne
you crazy diamond
no har du slokna
slik lyset i auga dine
svann og blei borte
no lyt andre bere smerta di
størst er skuggen nærast
det som var sola
me andre
små og store
øyar i havstraumen
kring deg
så mange
og likevel ikkje nok
etter timar dagar veker
vil me høyre stemma di
sjeldnare
men enno
høyrer me deg i alt
og om me
kneler og legg hovudet
mot den frosne grunnen
då høyrer me også
hovane til den kvite hesten
som treff bakken
i galopp
bortover urgamle
stepper savannar
sanddyner
den kvite hesten og du
heimover innover
til den store
stilla
