– Søkeloggen min ligner ikke grisen

Ragnhild Holm (Foto: Agnete Brun)

BARNEBOKPROFILEN: Ragnhild Holmås mente det manglet en god etymologisk bok for barn. Så hun skrev den selv.

Ragnhild Holmås er statsviter, og debuterte i 2020 med boken Men du ser ikke syk ut (Cappelen Damm). For den ble hun tildelt Bokbloggerprisen. Men Ragnhild er også stappfull av funfacts om ord – såpass at hun nå har skrevet en hel bok full av dem. Hun så seg nemlig lei av at barn ikke kan boltre seg i like mange morsomme etymologiske bøker som voksne. Så hun skrev en slik bok selv. Ordenes hårreisende hemmeligheter (Aschehoug) er hennes første bok for barn – og ble til i samarbeid med illustratør Henriette T. Osnes.

– Hvorfor skrev du akkurat denne boken?

– Fordi den manglet! Voksne kan boltre seg i morsomme bøker om språk, mens store barn stort sett tilbys tørre greier. Språk har jo så mye mer å by på enn grammatikk og germanske språkgrener. Jeg ville grave fram de morsomste historiene om hva ord egentlig betyr, og presentere dem på en overraskende måte. Det har vært en ordentlig festlig jobb.

– Tre barnebok-favoritter:

– Gummi-Tarzan» av Ole Lund Kirkegaard. Den leste jeg i filler på barneskolen.

– Skrue McDucks liv og levnet» av Don Rosa. Den leste jeg i filler senest i fjor.

– Døden» av Endre Lund Eriksen. Den er ikke en bok jeg leser i filler, men en bok som river meg i filler, og lapper meg sammen igjen.

– Sjekk ut:

Grip den føkkings dagen av Kjersti Synneva Moen. Den kommer i slutten av april, og jeg har vært så heldig å få se noen utdrag. Moen har et blikk og en strek jeg ikke har sett siden Kjell Aukrust. Grip den føkkings dagen handler om å være ungdom og flytte et nytt sted. Boken er varm, gjenkjennelig og styrtmorsom.

– Hvordan jobber du?

– Med Ordenes hårreisende hemmeligheter startet jeg med en heftig runde research om etymologi, altså ordenes opphav. Milde himmel, så mange kilo ordbøker jeg har bladd i, på språk jeg kan og ikke kan. Jeg samlet all etymologi som var noenlunde interessant, men bare en brøkdel fikk bli med i manus.

– I tillegg lette jeg fram historier som kunne spinne videre på etymologien: Siden ordene skål og skalle er i slekt, måtte jeg jo undersøke om noen har skålt med hodeskaller. Svaret var ja. Søkeloggen min ligner ikke grisen.

– Din egen favorittillustrasjon?

Min favorittillustratør om dagen er Henriette T. Osnes, fordi hun har illustrert Ordenes hårreisende hemmeligheter. Osnes er et unikum. Her har hun illustrert teksten min om at Barbie kommer fra «barbar», og det er løst så mesterlig at jeg har bestilt den som trykk til stueveggen.

(Illustrasjon: Henriette T. Osnes)

– Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?

– Jeg syntes at det var brutalt urettferdig at Skrue McDuck og Gylne Gulda aldri fikk hverandre. Fortsatt kan jeg bli på gråten av tanken. For et par år siden gikk jeg til tatovør for å få Gylne Gulda tatovert på armen, i Carl Barks sin ikoniske strek. Men tatovøren hadde misforstått, og sto klar med en generell and i rød kjole. Armen min er fortsatt naken, og like Gulda-løs som Skrue.

– Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?

– Hvis katten Findus noen gang blir lei av Gubben Pettersen, kan han godt få hyre hos meg. Jeg kunne trengt en freidig liten katt til å fortelle meg hvor jeg har lagt nøklene og be meg om å ta meg sammen. På bergensk. Jeg er helt sikker på at Findus snakker bergensk.

– Og hvem ville du helst selv ha vært?

– Jeg er neppe den eneste som innbitt og intenst har stirret på en appelsin for å avdekke om jeg har Matildas telekinetiske evner.

– Hva må en virkelig god barnebok inneholde?

– I mine øyne: en stemning man får kun i den boken, og som man bærer med seg etter boken er lukket. Ordentlig gode forfattere får det til enten det er snakk om en fantasybok om alver eller en faktabok om maskiner.

– På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?

– Harry Potter! Soleklart. I navnene og trylleformlene skjuler det seg språklige koder. Professor Lupus er varulv, og «lupus» er ‘varulv’ på latin. Sirius Svaart kan ta form av en hund, og Sirius er en stjerne i stjernebildet Store hund. Sånn kan jeg fortsette i det uendelige.

– Trolig hadde jeg forsinket Harry såpass med alle funfactene mine at bøkene hadde blitt dobbelt så lange.