- Jeg ville utforske mulighetene som ligger i en bok uten tekst, forteller ukas barnebok-profil Mari Kanstad Johnsen, som er aktuell med en barnebok som inngår i en helt ny sjanger. Boka lanseres i dag.
Mari Kanstad Johnsen er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo og Konstfack i Stockholm, og jobber som illustratør og billedkunstner. Hun barnebokdebuterte i 2011 med illustrasjoner til de kritikerroste bildebøkene Barbie-Nils og pistolproblemet og Vivaldi.
Jeg rømmer, hennes nyeste tittel, inngår i en ny sjanger som Gyldendal Norsk Forlag innfører dette året, nemlig ordfrie bøker. Det er bøker som kan leses av både leseglade og lesesvake, men som i særlig grad vil gi lesesvake i målgruppa 6–9 år den unike mestringsfølelsen av å endelig ha lest ferdig en hel bok – helt på egen hånd.
Bli bedre kjent med Mari Kanstad Johnsen og hennes ordfrie bok her i vår ukentlig spalte.
Forfatter/illustratør: Mari Kanstad Johnsen
Aktuell med: Jeg rømmer (Gyldendal Norsk Forlag)
Hovedpersonen flytter til et nytt sted der ingen på den nye skolen trenger fler venner. Men hun oppdager ting som skjer på en øy nær huset familien har flyttet inn i, og drar dit på natten.
Hvorfor skrev du/illustrerte du akkurat denne boken:
Jeg ville utforske mulighetene som ligger i en bok uten tekst, jeg ønsket at bildene skal åpne for litt forskjellige lesninger for ulike lesere. Det ligger også flere lag i bildene, som en grundig leser kanskje vil oppdage etterhvert, men som ikke er viktige for å oppleve historien.
Tre barnebok-favoritter:
– Jockum Nordström: Sailor och Pekka: Jeg synes det er veldig befriende hvordan disse bøkene ikke tar hensyn til klassisk dramaturgisk oppbygging. De har egentlig ganske dårlig driv, men er veldig morsomme.
– Jan Lööf : Det Røde Eplet: Tror dette er favorittbarneboken til alle formgivere fra ca. min generasjon. Den er så kompleks og enkel på en gang. Tegningene er magiske.
– Tove Jansson: Hvem kan trøste Knøttet?: Denne slutter aldri å inspirere meg, den har en egen stemning, og utrolig mange interessante farge-sammensetninger, jeg blir litt slått ut av hvert oppslag.
Sjekk ut:
Den japanske kunstneren Miroco Machiko lager noen utrolig vakre barnebøker som jeg skulle ønske kom ut på norsk.
Hvordan jobber du?
Med bøker starter jeg gjerne med en fase med intuitive skisser og notater som jeg må la ligge i flere måneder før jeg ser hva jeg kjenner er interessant, som jeg ønsker å ta videre. Når jeg skriver bøker veksler jeg hele tiden mellom tegning og tekst.
Hvis illustratør:
Dette er det oppslaget i Jeg Rømmer jeg liker best, det gikk gjennom mange versjoner, jeg liker atmosfæren, jeg ville det skulle formidle noe nytt, håp, for hovedpersonen.
Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?
Mamman och Den vilde bebin, av Barbro Lindgren og Eva . Syntes den var utrolig skummel, spesielt et oppslag med et stort toalett, og en stor saks.
Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?
På vegne av meg selv som barn sier jeg Lille søster Kanin (Ulf Nilsson/ Eva Eriksson). Bare fordi jeg syntes hun var så utrolig søt!
Og hvem ville du helst selv ha vært?
Kanskje mannen med det røde eplet, han går så deilig bekymringsfritt gjennom livet.
Hva må en virkelig god barnebok inneholde?
For meg som illustratør må bildene appelere, enten de er visuelt interessante, eller bare gir meg en god estetisk opplevelse, eller drar meg emosjonelt inn i historien.
På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?
Pippi. Tror jeg hadde likt å bli ordentlig kjent med henne.
Foto hovedbilde: Augion Johnsen.
