Satser på japansk bestselger

– Keigo Higashino er utvilsomt den mest solgte og prisbelønte japanske krimforfatteren i vår tid. Han har en utrolig produksjon, og mange av hans arbeider er utgitt i en rekke land. Flere av romanene hans er blitt til film og TV-serier, ikke bare i Japan, sier Harry Solvang til Bok365.

– Totalt fraværende

I 2021 gikk Solvang av som professor i japansk språk ved universitetet i Bergen. Når han nå ikke lenger var bundet av jobben, kunne han endelig gi seg i kast med noe han lenge har ønsket å få tid til: oversettelse av japansk litteratur.

– Det er sparsomt med japansk litteratur som er oversatt til norsk, og japansk spenningslitteratur er totalt fraværende. Jeg har satt mine øyne på forfatteren Keigo Higashino, som er kjent for sine spenningsromaner – eller krim som vi gjerne sier.  Jeg har i første omgang oversatt Higashinos mest kjente og prisbelønte spenningsroman Yōgisha X no kenshin til norsk (Fatal hengivenhet). Romanen er den desidert største suksessen blant Higashinos mange arbeider, både i og utenfor Japan. Den er oversatt til 36 språk. Samtidig som romanen har vært solgt i utallige eksemplarer verden rundt, har den fått utmerkete anmeldelser – for eksempel i USA, hvor den også ble en stor salgssuksess i oversetteren Alexander O. Smiths engelske utgave.

Flerdimensjonalt sjakkspill

Nå er altså romanen tilgjengelig også for norske lesere. I midten av mars utkom den på Solvangs nyetablerte Hino Forlag.

I Fatal hengivenhet møter vi den geniale matematikklæreren Ishigami, som lever et stille og tilbaketrukket liv. Han er hemmelig forelsket i naboen, den enslige moren Yasuko, som bor sammen med sin tenåringsdatter. Når han får vite at de to har tatt Yasukos voldelige eksmann av dage, tilbyr han seg å hjelpe dem med å dekke over forbrytelsen. Ironisk nok begynner hans gamle venn, den begavede fysikeren Manabu Yukawa, å interessere seg for saken. Hans klare logiske sans har flere ganger tidligere hjulpet politiet med å komme til bunns i kompliserte saker, og også denne gang ber hans gode venn, etterforskeren Kusanagi, om assistanse. Det utvikler seg til en tvekamp mellom to mesterhjerner, og leseren blir vitne til et slags flerdimensjonalt sjakkspill fullt av uforutsigbare trekk.

Mye folk, mange replikker

– Japansk krim har naturlig nok japanske miljøer som kulisser. Det betyr at lesere eksponeres for japansk kultur, samfunnsorganisering og tankesett. Gjerne dyder og verdisyn – som lojalitet, høflighet og respekt – som kan virke fremmed for lesere utenfor «den konfusianske sfæren», som jeg kaller det, forteller Solvang, og legger til:

– Et trekk ved noen av Higashinos bøker er at persongalleriet er stort. Så stort at det av og til kan være vanskelig å holde oversikten – spesielt fordi japanske navn er fremmedartede for en norsk leser og derfor vanskelig å huske. Krimbøkene inneholder også mye dialog. Dette vanskeliggjør i noen grad oversettelsen, fordi koder for sosial organisering som er flettet inn i det japanske språket ikke har sine motstykker på norsk.

Vitenskapelig tilnærming

Solvang presiserer at han ikke har lest alt Higashino har skrevet, men at han har ganske god oversikt over krimbøkene hans på denne siden av århundreskiftet:

– Først og fremst er det typisk at han setter den klassiske «hvem gjorde det?»-strukturen på hodet. Med andre ord vet leseren ganske tidlig hvem som er forbryteren – så snarere enn å lure på hvem det kan være, er det hvordan og hvilke triks som er brukt som litt etter litt avdekkes. Og det med en vitenskapelig tilnærming. At han fletter inn temaer fra vitenskap – det være seg atomkraftverk, hjernetransplantasjoner, matematiske algoritmer eller fysiske fenomener – er et trekk ved flere av Higashinos krimbøker. Det er ellers nærmest alltid referanser til en eller annen sport – som Higashino sannsynligvis selv har drevet med på et tidspunkt. Eksempler kan være bueskyting, kendo, ski, baseball, snowboard og badminton. I Fatal hengivenhet presenteres vi for uløste matematiske problemer og hypoteser som sannsynligvis vil være ukjent utenfor matematiske sirkler, og flere av karakterene spiller nettopp badminton.

Geniale plot

– Keigo Higashino er en mester til å pønske ut geniale plot og overraskende, for ikke å si sensasjonelle, finaler. I tilfellet Fatal hengivenhet tror jeg at jeg kan garantere at leserne blir sittende lamslåtte over den overraskende slutten, for den er mer uventet noen vil kunne forestille seg, sier Solvang. Han legger til at romanen også inneholder en rørende og melankolsk beskrivelse av uoppnåelig kjærlighet, noe som gir boken en ekstra dimensjon.

De som trenger ytterligere et sannhetsvitne kan lene seg på Dagbladets litteraturkritiker Cathrine Krøger, som omtalte boken som en japansk krim-sensasjon. «Japansk krim er ikke hverdagskost. Det burde det bli», skriver hun og triller terningen til en femmer. Krøger legger til: «Det er egentlig pussig at ikke Higashino er oversatt tidligere, for dette er god krimlitteratur. Snodig og tradisjonell på samme tid.»

En sky mann

Keigo Higashino vokste opp i et typisk arbeiderstrøk i Osaka. Han studerte etter hvert elektroteknikk og utdannet seg til ingeniør, noe som gjenspeiles i flere av hans bøker. Han skrev spenningslitteratur upublisert) som han sendte inn til konkurranser. I 1985 fikk han sitt store gjennombrudd da han vant Edogawa Ranpo-prisen, oppkalt etter en av pionerene bak utviklingen av japansk spennings-og krimlitteratur. Fra da av ble Higashino forfatter på heltid.

Selv om Higashino kunne glede seg over gjennombrudd og eventyrlige lesertall, har han ikke vært like glad for berømmelsen som fulgte med:

– Fra det japanske forlaget har vi fått beskjed om at det ikke er tillatt å publisere bilder av Higashino, verken i Japan eller i utlandet. Det eksisterer dog noen bilder på nettet, alle fra tidlig i hans karriere. Higashino sies å være en sky mann, som aldri opptrer i media, han ønsker nok ikke å bli gjenkjent. Han kommenterer og kommer likevel med uttalelser via sine redaktører.

Følger det japanske sporet

– Hvordan har responsen vært så langt?

– Foreløpig har jeg ikke prøvd å kontakte bokhandlere eller kjeder, men siden vi må registreres i Bokbasen for at bokhandlerne i det hele tatt skal kunne få opp boken slik at den kan bestilles, er vi selvsagt registrert, i tillegg til at vi selger direkte fra forlaget. «Andre», altså folk generelt, synes prosjektet er spennende og vi får masse positive henvendelser. Håpet er jo at dette skal reflekteres i salg. Etter Dagbladets
flotte anmeldelse har flere bokhandlere tatt boken inn for salg i butikk, og vi håper flere følger etter.

– Kommer det flere bøker på Hino Forlag? Og er sporet utelukkende japansk?

– Ja, det kommer flere bøker. Hino Forlag er et forlag som vil spesialisere seg på oversatt japansk litteratur. Jeg er i ferd med å oversette en oppfølger. Sammen med det japanske forlaget har jeg satt opp en liste over titler jeg har kjøpt rettighetene til, og som vil bli utgitt etter hvert. I første omgang er det jeg som oversetter, men det kan bli aktuelt å trekke inn flere hvis prosjektet ser ut for å lykkes.