– Unger spør «hvorfor» hele tiden og vil til bunns i spørsmål, der vi voksne slutter å spørre – og tar ting som en selvfølge, sier Yuval Noah Harari. Neste måned debuterer han med barneboken mange ønsket han skulle skrive.
Harari har akkurat snakket til tallrike dresskledde på Oslo Business Forum om hvilke ferdigheter som er viktigst i fremtidens arbeidsliv.
For i kjølvannet av boksuksessen med Sapiens. En kort historie om menneskeheten (2014), Homo Deus. En kort historie om i morgen (2016) og 21 tanker for det 21. århundre (2018) – solgt i over 35 millioner eksemplarer på 65 språk – er den israelske professoren og forfatteren en etterspurt foredragsholder.
Men samtidig har han altså gitt seg i kast med unge lesere. Harari har allerede testet ut barnebokdebuten, som er en slags «Sapiens» for de minste, på niesene og nevøene hjemme.
– De sa de likte den godt! Særlig det at den ikke er en slags «lærebok», full av datoer og navn som må huskes, men i stedet en bok full av historier. Og gjennom disse historiene lærer barna de grunnleggende fakta om menneskehetens utvikling og historie.
Dobbelt bunn
Boken heter Det ustoppelige mennesket (Cappelen Damm) med undertittelen «Hvordan mennesket tok over verden». Engelsk tittel er det litt minionaktige Unstoppable Us, når første bind utkommer på 21 språk i oktober.
– Tittelen er dobbeltbunnet og viser hvordan vi både er det mektigste dyret i verden – som ikke engang løver og elefanter kan stoppe, men også den mer uhyggelige betydningen: At vi ikke klarer å stoppe oss selv. Uansett hva vi oppnår, vil vi ha mer. Vi blir aldri fornøyd, og det forårsaker nå at det økologiske systemet kollapser, forklarer Harari.
På spørsmål om det blir noen koselig barnebok ut av dette, smiler han tålmodig og sier at det er viktig å understreke overfor barna at de har handlingskraft.
– At mennesker faktisk også har evne til å forandre verden til det bedre. Sier vi bare at «verden er et grusomt sted, full av farlige ting», skremmer du både barn og voksne. Mennesker skapte den verdenen vi lever i, og dermed har man makt til å forandre den også. Lett er det ikke, og barn må ikke gis urealistiske forhåpninger. Men det har skjedd – og det kan skje igjen.
Forstå hvem vi er
Hans inntrykk fra eget og de mange land han etter hvert har besøkt, er at barn ikke lærer om menneskehetens historie på skolen – bare historien om sitt eget land, kultur, folk og religion. Ikke sjelden fordi myndighetene vil det slik. Men det er ikke nok til å forstå hvem vi er, og vår felles arv, ifølge Harari.
Som mener barn fra tidlig av bør lære om hvordan de er en del av menneskeheten. Det er blitt enda viktigere i en global verden der alle problemer – enten det er klima eller korona eller spørsmål om kunstig intelligens – må løses globalt.
– Så mye av hvem vi er kommer et annet sted fra. Enten det er fotball, som kommer fra England, sjokolade som kommer fra Sør-Amerika, eller sukker fra Ny-Guinea. Men det går også mye dypere: Våre dypeste følelser, også når vi er barn, kommer et annet steds fra, sier Harari og bruker som eksempel når barn våkner opp om natten og vil til foreldrene sine fordi det er et monster under sengen.
– Dette båndet kommer fra millioner av år med evolusjon. Og monsteret stammer fra den gang vi levde på savannen og det faktisk kom «monstre» om natten – rovdyr – som spiste barn som ikke våknet og passet seg. Når et barn i dag våkner i frykt om natten i dag, er det som et slags minne fra millioner av år siden.
Morsomt og vanskelig
I Det ustoppelige mennesker deler forfatteren og professoren viten om hvordan våre forfedre snakket med dyr, hva fotball kan fortelle oss om å være mennesker, hvordan vi har brukt våre superkrefter og hvordan vi kan endre verden. På spørsmål om hvordan det var å gi seg i kast med en barnebok, lyder svaret:
– Det var morsomt, men også svært vanskelig. Man må være tydeligere enn når man skriver for voksne. Det tvang meg til å tenke annerledes. I de ti årene som er gått siden jeg skrev Sapiens har det dessuten kommet ny forskning som bekrefter det man bare ante: At Homo Sapiens og neandertalerne blandet seg.
– For 50.000 år siden var det et barn der faren var Neandertal kanskje og moren en Sapiens. Det er et sentralt tema i boken siden identitet er et viktig spørsmål i dagens samfunn. Bare tenk på hvordan vi i dag snakker om blandede ekteskap mellom ulike etniske grupper eller religioner. Da er det tankevekkende at det engang fantes barn med foreldre fra det som er to forskjellige arter! Vi er alle etterkommere av dem, for nesten alle mennesker i verden har mellom 1–4 prosent neandertalgener. Vi hører så mye om ulikhetene, men vi mennesker er like. Hud- og hårfarge er bare en nyere ting i evolusjonen, akkurat som religioner som «bare» er fra de siste 2.000 årene, sier han.
Elefanter og store selskap
Yuval Noah Harari var et svært nysgjerrig barn. Blant de tingene han tidlig undret seg over, var: Hva skjer etter at du dør? Han sier han ble forundret over svaret – rettere sagt: Det manglende svaret.
– Ingen av de voksne visste det. Og de brød seg heller ikke. Det forsto jeg ikke. Vi slutter ofte å stille spørsmål når vi blir voksne fordi vi tar ting som en selvfølge. Det gjør ikke barn. Hva er penger, for eksempel? Det er en underlig oppfinnelse, så hva er det? Det er en historie som alle tror på – og derfor virker det. Derfor forklarer vi også hva et stort selskap er i denne barneboken.
– Det finnes mange barnebøker som forteller barn om dyr som elefanter og tigre og hvaler. Det er viktig. Men hvor mange ganger møter et barn en elefant? Men de møter selskaper hver dag, som former livene deres: TikTok, Google og Facebook, så vel som store fotballag, sier Harari, som dessuten er opptatt av mer enn bare å dele fakta: Han vil at boken også skal få barn til å forstå hvordan vi vet ting som skjedde for mange år siden.
– De trenger kunnskap om hvordan skille mellom pålitelig og feilaktig informasjon. Boken har heller ikke alle svar, men formidler hvordan det i vitenskapen er lov å stille spørsmål – og at man er villig til å medgi at man har tatt feil. Akkurat som i moderne demokratiske samfunn. Eller rett og slett si: «Vi vet ikke!».
