Det er ikke de letteste bøkene ukens forfatter omgir seg med, men han ønsker seg et nytt løft for litterær sakprosa.
Forfatter: Halvor Finess Tretvoll
Aktuell med: Sosialdemokrati i en skjebnetid, Res Publica
I Frankrike er Sosialistpartiet i oppløsning. I Tyskland er SPD historisk svake. I Italia mistet Partito Democratico statsministerposten til en koalisjon av populister. I Norge tapte Ap valget alle trodde partiet skulle vinne. Sosialdemokrati i en skjebnetid handler om det som ligger bak denne oppsiktsvekkende utviklingen i europeisk politikk.
Hvorfor skrev du akkurat denne boken?
Det som skjer i Europa for tida er skjebnesvangert. I tomrommet sosialdemokratiet etterlater seg, er det ofte nasjonalistiske, reaksjonære og autoritære politiske bevegelser som rykker inn. Samtidig er det en åpenbar lengsel etter en annen form for politikk i mange europeiske samfunn.
Når sosialdemokratiet ikke klarer å være kanalen for dette samfunnstrykket, blir noen andre det. Derfor handler ikke dette om bare om at sosialdemokratiet kan komme til å bli borte en rekke steder, men også om at denne bevegelsen må redde seg selv om den skal bli i stand til å redde Europa.
For meg framstår dette som en minst like viktig side ved den politiske utviklingen som høyrepopulismens framvekst, og jeg har villet gi det den oppmerksomheten det fortjener.
Tre favoritter:
Didier Eribon: Hjem til Reims. En ti år gammel bok, i norsk oversettelse i fjor, som er uhyre aktuell. Boka tematiserer hvorfor venstresiden i Frankrike er i en så dyp krise når det åpenbart finnes en utbredt sosial, politisk og økonomisk misnøye i nettopp de samfunnslagene man skulle tro at den følte en spesiell tilhørighet til.
Hannah Arendt: The Origins of Totalitarianism. En klassiker som taler til vår tid fordi den totalitære fristelsen er tilbake i nye forkledninger.
David Wallace-Wells: The Uninhabitable Earth. Life After Warming. En bok om klima som forteller svært virkningsfullt om konsekvensene av den globale oppvarmingen, hvor store endringer vi kommer til å oppleve og hvor omfattende grep vi må ta for å begrense skadene.
Uslipt diamant:
Antonio Gramsci: Quaderni del carcere. Den italienske filosofen (og kommunisten) Antonio Gramsci skrev ustoppelig da han ble sperret inne i Benito Mussolinis fangehull fra 1926-35. I alt ble det mange tusen sider, opprinnelig skrevet nokså usystematisk. Dette er et stort stykke å bite over, med nokså mye tung teori, men jeg er ganske sikker på at det ligger kimer til noen interessante innsikter her, som noen burde påta seg å grave fram og aktualisere.
Sist leste bok:
Daniel Kurtz-Phelan: The China Mission. George Marshall’s Unfinished War, 1945-1947. En fascinerende historiebok om amerikanernes mislykkede forsøk på å skape et kompromiss mellom Mao Tse Tung og Chiang Kai-shek i årene umiddelbart etter Andre verdenskrig.
Hvordan jobber du?
Boka om sosialdemokratiet er skrevet på mange forskjellige steder: Ved kontorpulten min hos Agenda Magasin i Oslo, på toget mellom Essen og Berlin, ved Seinen i Paris, på et hotel i Roma og Stockholm. Den største skrivejobben er gjort på et hjemmekontor i en enorm leilighetsblokk blant tusenvis av andre i Beijing, der jeg bor for tida.
Jeg går inn i min egen boble når jeg skriver, og kan stort sett jobbe hvor som helst. Likevel trives jeg nok aller best på kafé, med summelydene av en eller annen storby rundt meg.
Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?
Vel. Det hadde vært fett om noen skrev en bok om kampen for en Green New Deal i USA. Det framstår som noe av det mest lovende for tida, et prosjekt for en framtid der de enorme transformasjonene vi står foran blir en kilde til noe bra for vanlige folk.
Jeg så Alexandria Ocasio-Cortez i Austin i Texas under årets South by Southwest-konferanse, og må si jeg ble imponert, ikke minst av refleksjonene som knytter seg til hvordan man bør møte dem som har mistet tilliten til det politiske systemet.
Så svaret får bli en litterær skikkelse basert på henne, kanskje?
Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur?
Hehe. La oss først anta at Svenska Akademien er ferdig med å ødelegge for seg selv og prisen. I så fall hadde det vært gøy om den litterære sakprosaen fikk et løft igjen, slik den gjorde for noen år siden da Svetlana Aleksijevitsj vant.
At virkelighetskontrakten er intakt – noe som blant annet innebærer at man ikke skjuler seg bak fikenbladformuleringen «dette er en roman» når man møter motbør, slik man av og til ser i den (selv)utleverende virkelighetslitteraturen – betyr jo ikke at man må skrive dårlig. Snarere finnes det etter hvert en god del fremragende formulert sakprosa der ute.
Uten å betvile verdien av norsk skjønnlitteratur, også som bidrag til vår forståelse av verden, hadde det vært utrolig kult om den neste norske litteraturprisvinneren representerte denne sjangeren, som for ofte underkjennes i den høyverdige samtalen om litteratur.
Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?
Begge deler, dessverre. Innholdet kan være nyttig og lærerikt eller hysterisk morsomt. Samtidig er forretningsmodellen en kynisk form for gruvedrift i menneskepsyken. Vi betaler for kvalitetstjenester – for det må man innrømme at det er – med tilliten til hverandre og muligheten til å leve i land med en velfungerende samfunnsdebatt. Det er egentlig ikke verdt det. Samtidig er det ingen vei utenom.
Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet: Whats on Weibo. https://www.whatsonweibo.com/
Fjellklatring med Jo Nesbø eller lang lunsj med Linn Ullmann i Central Park?
Nei takk, du. Kan jeg heller ta en øl med George Orwell?
