LYRISK: Den populære tjenesten for deling av poesi fortsetter å øke medlemsmassen. Høvedsmann Arild Vedvik velger et dikt av Tomas Tranströmer til denne søndagens Lyrisk.
I desember 2003 mailet fastlege Arild Vedvik et knippe venner for å spørre om de hadde forslag til dikt han kunne henge opp på pasientrommene ved Hurdal RehabSenter. Responsen var meget god og Vedvik syntes han burde dele forslagene han hadde mottatt, men da kom det bare enda flere dikt. PoesiRingen var et faktum.
Mailutgaven av PoesiRingen har i dag nær 2 000 følgere og Vedvik har sendt ut noe slikt som 12 000 dikt i årene etter oppstarten. I velkomsthilsenen du får etter å ha meldt deg inn, skriver Vedvik: – Dette er et forum for glede og ettertanke. En oase og en lagune, ikke enda en forstyrrelse. Noe verdifullt i mailboksen, uten krav. Til oppmuntring og inspirasjon. Nettopp når du tror du ikke har tid. Målet mitt er at dette skal være den e-posten du gleder deg mest til. Hver dag.
Den som vil melde seg inn i kan altså sende en melding om dette til poesiringen@gmail.com.
PoesiRingen på Facebook ble startet i 2014. Facebook-siden har i dag nesten 37 000 følgere, fordelt på nesten 50 ulike land. Her distribueres dikt som deltakerne sender inn, klassisk poesi og dryppferske nyskrevne dikt. Det siste tre årene har antall følgere økt med over 80 prosent.
For den som vil bli med på PoesiRingen på Facebook, er det bare å trykke «Liker» på facebook.com/poesiringen.
Motstykket til tabloid støy
Arild Vedvik forteller at han daglig mottar dikt og kommentarer. Alle typer dikt er velkommen, kvalitet er eneste krav. Han anslår at han etter legejobben, bruker rundt en time hver dag på å gå igjennom det innsendte materialet:
– Men kona vil si at det er mer.
– Mange søker etter ord med substans. Jeg opplever en sterkt økende interesse for poesien som jo er ganske marginalisert i de fleste media. Alle tilbakemeldingene gjør det svært meningsfullt å drive PoesiRingen. Poesien utvider virkeligheten og gir farge til livet.
– Poesi er, som all kunst, en kanal for undring over alle sider av menneskelivet og eksistensen. Men i konsis, korthugget form. På sitt beste: destillert visdom. Et pusterom i hverdagen, et motstykke til tabloide støy.
Er det et spesielt dikt som ligger nær hjertet?
– Det hender både i min jobb og ellers, at jeg oppdager at mennesker jeg tror jeg kjenner, viser seg å ha ukjente sider, hemmelige rom som plutselig åpner seg, en uventet gave. En berikelse. Dette beskrives flott av Tomas Tranströmer i Romanska Bågar.
ROMANSKA BÅGAR
Inne i den väldiga romanska kyrkan trängdes turisterna
i halvmörkret.
Valv gapande bakom valv och ingen överblick.
Några ljuslågor fladdrade.
En ängel utan ansikte omfamnade mig
och viskade gjenom hela kroppen:
«Skäms inte för at du är människa, var stolt!
Inne i dig öppnar sig valv bakom valv oändligt.
Du blir aldrig färdig, och det er som det skall.»
Jag var blind av tårar
och föstes ut på den solsjudande piazzan
tilsammans med Mr och Mrs Jones, Herr Tanaka och
Signora Sabatini
och inne i dem alla öppnade sig valv bakom valv oändligt.
Tomas Tranströmer
