–Kritikken trenger styrking på alle felt, sier Knut Olav Åmås. Nå utlyser Fritt Ord ti årlige kritiker-stipender à 200.000.
–Kritikken er uhyre viktig i et land med så omfattende skaping av og interesse for kultur som Norge, understreker Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås. To årlige millioner viser at han mener alvor.
Stiftelsen Fritt Ord utlyser ti årlige stipender à 200 000 kroner til kritikere som skriver for dagsaviser eller ukeaviser, eller leverer kritikk til TV/radio. Den nye stipendordningen er samlet på seks millioner kroner over tre år. Stipendene kan tildeles kritikere som arbeider innenfor hvilke som helst av kunstens og kulturens felter.
Sjanger som stagnerer
–Hvordan vil du beskrive dagens situasjon for kunstkritikken i norske medier?
–Det er en viktig sjanger som dessverre stagnerer både i form og når det gjelder vilkårene for dem som utøver den. Flere og flere kritikere er det ved siden av mange andre ting. Kritikken er uhyre viktig i et land med så omfattende skaping av og interesse for kultur som Norge, og den har ikke holdt tritt med økningen i offentlige kulturbudsjetter det siste tiåret. Langt ifra. Derfor ønsker Fritt Ord å bidra til et løft for å profesjonalisere og videreutvikle kritikken, sier Knut Olav Åmås.
–Er det noen kunstarter det står dårligere til med kritikervirksomheten enn andre?
–Det er det vanskelig å si noe om, kritikken trenger styrking på alle felter. Ett felt som er spesielt svakt i de brede offentlighetene, rent kvantitativt, er for eksempel kritikken av arkitektur og design – alle de fysiske «bruksomgivelsene» som preger oss så sterkt. Det realiseres store boligprosjekter for flere titalls milliarder hvert år, men nesten ingen av dem utsettes for kritikk.
Fragmentert virkelighet
«Den offentlige kritikken må styrkes for å sette borgerne i stand til selv å reflektere over kulturens mange uttrykk. Fritt Ord ønsker å bidra til å stimulere og styrke kritikken som en uunnværlig del av norsk journalistikk. Den gode kritikken kommuniserer og engasjerer, den er kompetent og kunnskapsorientert – og styrker dermed offentligheten og samfunnet», heter det i utlysningen.
–Dere skriver også at «kritikken som sjanger utvikling og fornyelse for å nå flere mediebrukere». Kan du utdype dette?
–Kritikken som sjanger utøves ofte som enkeltanmeldelser av enkeltuttrykk. Det gjør virkeligheten veldig fragmentert for mediebrukerne, og det gjør nok at en del av kritikken når veldig få. Vi er interessert i om noen har ideer til å videreutvikle kritikken slik at den kan bli mer spennende og nå flere mediebrukere. For eksempel ser vi at samleanmeldelser, større kritiske kommentarer o l lages relativt sjeldne. De er da også ressurskrevende. Vi håper de ti årlige stipendene våre kan inspirere flere til å benytte seg av flere kritiske sjangrer. Det er fritt frem!
–Er dette fortrinnsvis innrettet mot yngre kritikere eller kritikere som er i en tidligere fase av sin anmeldervirksomhet?
–Stipendene er ikke rettet mot noen spesiell gruppe i det hele tatt. Vi ser etter de beste søknadene, rett og slett! Helt uavhengig av hvilke dags- og ukemedier det er snakk om, hvilke plattformer det publiseres, hvor i landet kritikeren befinner seg eller hvilke områder han eller hun arbeider på, sier Åmås.
