FRAMSNAKKING: Kari Spjeldnæs har latt seg imponere av en flyktningroman fra nåtiden og en collage-biografi fra fortiden.
BOK365 utfordrer forlagsfolk til A) å løfte frem en bok fra eget forlag som ikke har fått den oppmerksomheten den fortjener, og B) å velge en bok fra et konkurrerende forlag.
Kari Spjeldnæs, forlagsdirektør i Aschehoug, velger seg en svært tidsaktuell roman fra forlagets egne hyller:
– Lars Petter Sveens nye roman Fem skuggar er en frittstående oppfølger til Fem stjerner fra i fjor. Vi møter igjen Aisha, Isir, Said og Khadar som har kommet seg over Middelhavet og til Europa, der de må kjempe seg videre – gjennom egen forhistorie og for sin egen fortsettelse. Jeg har aldri tidligere lest meg så nær innsiden av en tilværelse som flyktning og asylsøker. Gjennom intens, tidvis manende, tidvis drømmende, tidvis rent refererende fortelling levendegjør Sveen fire (fem når vi inkluderer Aaliyah) liv som kjemper for en fremtid der nådeløs fortid og uvennlig nåtid konstant følger hakk i hæl. En roman som gjør meg glad over kraften i språket, en roman som gjør meg litt klokere og nesten nummen med sine sterke påminnelse om alt vi ikke kan ta for gitt.
Skjerper nysgjerrigheten
Utfordret til å løfte frem en bok på andre forlags boklister, vil hun gjerne anbefale en annerledes-biografi:
– Jeg vil trekke fram Merete Morken Andersens Blodet i årene. Amalie Skram og hennes tid (Spartacus) selv om jeg ennå ikke kan påstå å ha lest alle de 544 sidene livshistorie. Men jeg er godt i gang, følger forfatterens anmodning om å lese på tvers, sier Kari Spjeldnæs. -Merete Morken Andersen bryter radikalt med den tradisjonelle fra-vugge-til-grav-standarden der kronologi skaper hovedstruktur. Her leser vi Amalie fram gjennom hennes verk, hennes og andres brev, hennes familie, hennes samtid og samtidige, hennes steder og geografi, hennes smerte og sykdom, hennes lengsel og styrke. Og innimellom trer også biograf Andersen direkte fram, som i brevet til Amalie som fylte 44 år i 1890. Gjennom komposisjonen og bredden i kildearbeidet minner Merete Morken Andersen oss på hvordan levd liv er så mye mer enn hendelser i en bestemt rekkefølge, hun skjerper min historiske nysgjerrighet – og, ikke minst, hun minner meg på Amalie Skrams romaner slik at jeg snart må lese enda mer. Og godt er det!
