Debutant Anna Skjervum vil oss mye og får til en hel del.
«Riktig litteratur skal hittas på», sier den Nordisk Råds pris-nominerte Sami Said til Aftonbladet i en av disse overskriftene som flimrer forbi mens vi alle ser etter noe annet, noe mer, og prokrastinerer lesing av litteratur. Ida Hegazi Høyer snakket om det på Verdibørsen i radio samme dag, om dette rommet mellom forfatter og leser, rommet som kan kalles romanen.
Anna Skjervum har valgt å skrive seg tett opp mot verdenslitteraturen i debuten «Kvelertak». På det ytre plan kan man finne overgrepet, angsten, selvskadingen,
Anna Skjervum:
Kvelertak
Solum Bokvennen
218 sider
asymmetriske forhold til eldre menn, rotløsheten, planløsheten og både generelle og spesielle forvirringer ved å være ung i en verden av andre mønstre – altså alt det samtidslitteraturen alltid har hatt og handlet om. Skjervum vil oss noe mer enn dette og jo lenger man kommer ut i teksten, jo tydeligere står dette rommet som heter romanen fram.
Tett på Camus
Debutanten legger seg tett på Dante og tett på en av verdens best kjente romanåpninger (Den fremmede av Albert Camus) når hun åpner med «Molly våkner og husker ingenting. Hun var ute i går. Eller var det dagen før det.»
Camus´åpning er: »
«I dag døde mor. Eller kanskje var det i går, det er jeg ikke riktig sikker på.»
Så må vi ile til med forsvaret av Molly. Hun våkner opp etter en svart natt til lørdag. Noe er galt, i ulage. Hun har vært på utestedet Limbo, men har ingen minner av siste del av kvelden. Kun skrammer og blåmerker gir vage antydninger, så hun bruker en del av energien sin på å utrede den saken, samtidig som hun lar det skure og gå i relasjoner til et par forskjellige menn, en av dem er foreleseren sin som hun kan diskutere Camus med. Han er ikke det eneste som ikke får hjertets oppmerksomhet. Molly har også et distansert forhold til den brustne familien sin og i mange henseende er hun skapt i formen til fortelleren i Den fremmede.
På ett tidspunkt, etter en samtale om Camus og noe vin, begynner hun å slippe lyset til:
«…Molly ser på sine med søstre, tenker at de bør tillate seg å føle, de trenger å føle og til og med vise nettopp det, at de føler, for å forsterke følelsen slik at den lettere lar seg håndtere, selv om det krever mot å være til bry».
Ensom blant mennesker
Tanken detter ned i Molly på venterommet på Ullevål sykehus der hun ender etter å ha tatt en stor avgjørelse. Forfatteren driver henne til slike yttergrensene i livet for å se hva Molly gjør, hva hun er laget av, og det er interessant hele veien, spesielt når hun begynner å åpne seg og romanen får sin slutt med et spesielt møte – ett som understreker hele romanens forelegg, det som Jean-Paul Sartre en gang beskrev som å være ensom blant mennesker.
Fedre og darlings
Molly doserer for leseren, om lykke og mestring og mange andre ting hun ønsker seg, og det fremstår mer som hennes overlevelesteknikk enn som en veslevoksen forfatter uten redigeringsbehov. Anna Skjervums Kvelertak har sine svakheter, den kunne blant annet våget en større tydelighet og et bedre driv, uten å miste kvalitet, men for Anna Skjervum er dette et habilt sted å starte en forfatterkarriere. For å komme videre, må man ikke bare begå fadermord, drepe darlings, skrive ut sine forbilder, men også vite at man har gjort det. Denne forfatteren vil oppleve en større kunstnerisk frihet i neste bok og muligens skrive noe ganske annet.
VIDAR KVALSHAUG
