Wildenvey på lyrisk ettårsdag.
Plutselig er det ett år siden vi startet «Lyrisk på søndag». Takk for stor interesse og positive tilbakemeldinger i året som har gått. I perioden har BOK365 fått svært mange nye lesere. Vi jubilerer derfor med å trykke åpningsdiktet. Har du et dikt vi må høre, send gjerne dikt og en liten begrunnelse til anders@bok365.no.
På denne foten startet vi:
Hjemme var det mest min mor som virket for romantikken. Hun lærte meg tidlig å bli glad i Herman Wildenvey (1885-1959). En av de første bøkene jeg husker å ha lest er den vakre erindringsboken En lykkelig tid. En annen bok som lå hjemme var diktsamlingen Kjærtegn (1916) hvor han i avsnittet «Hjembygdens Sanger» skriver:
Ute fra verden vide
kaller en sang meg hjem.
Hjembygdens bakker blide
Herren velsigne dem.
Wildenvey forblir blant våre mest folkekjære lyrikere. Han skrev ofte om kjærlighet og kalles gjerne vårens og forelskelsens dikter. Reiste han på turné med diktene, var det til utsolgte hus og drømmende kvinner. Førsteopplaget på en diktsamling fra Wildenvey var ofte titusen og over førti utgivelser etterlot han seg. Vil du lese mer om Wildenvey vil jeg anbefale Tom Lotheringtons biografi Wildenvey – et dikterliv (Aschehoug 1993).
Størst glede gir likevel poesien. Et av de siste diktene Wildenvey skrev har tittelen «Nocturne». Uforglemmelig tolket av Jon Eikmo på albumet «En dikter i sitt rike» (2011) og som du hører her til musikk av Ketil Bjørnstad.
NOCTURNE
En lampe på bordet brenner
og lyser blekt over år.
Jeg skriver dikt mine venner,
og dikt etter dikt forgår
stumt under mine hender.
Endelig litt å sitere…
for dem som vil skrive selv:
Jeg vil ikke skrive mer.
Jeg skriver allikevel,
Herren velsigne dere!
Ensomhet er fornøden,
stumhet er på sin plass.
Natten er morgenrøden
om noen timeglass…
Er der et dikt efter døden.
Herman Wildenvey, Samlede dikt, (Gyldendal, 2007)
