– Motkraft mot grumsete retorikk

– Her til lands snakker vi ofte om virkelighetslitteratur, men i Sør-Asia er romanene virkelig virkelighetslitteratur, en bok kan sette en forfatter i fare.

Noen dager i mai blir veien fra Mjøsa til Mumbai atskillig kortere. Da skal indisk litteratur under lupen på Lillehammer, hvor nasjonalisme og ytringsfrihet også er blant de sentrale temaene.

India er et land hvor mange ulike religioner, etniske grupper og språk eksisterer side om side, samtidig som landet også er preget av ekstreme forskjeller mellom rik og fattig, overklasse og underklasse, menn og kvinner, majoriteter og minoriteter. Litteraturen kan være et viktig våpen i kampen mot undertrykkelse og institusjonalisert diskriminering. Jerry Pinto, Laxmi, Tishani Doshi, Salma, Rana Dasgupta, Sharad Paul, Salil Tripathi er blant de indiske Lillehammer-gjestene som vil utdype hva som ligger i det og hvordan et slikt engasjement kan få et kunstnerisk uttrykk.

 

Opplysende kunstfelt

– Hvorfor hovedfokus på indiske forfattere nå?

– Indisk litteratur er inne i en spennende periode. Med en voksende middelklasse og en stadig større opposisjon til konservative og hindunasjonalistiske strukturer i samfunnet, har det de siste 10 årene vokst frem en modig litteratur, som forteller historier vi ikke før har hørt. Man kan godt si at det er en feministisk litteraturboom på gang, sier Mathias R. Samuelsen, kunstnerisk rådgiver ved Norsk Litteraturfestival.

– Det er jo noen år siden den store bølger av oversettelser fra India kom, men de forfatterne som da hadde utgitt en eller to bøker, har modnet og er på alle mulige måter viktige å løfte frem. I et så stort og sammensatt land, er det ekstremt mange stemmer som vil komme til orde og litteraturen fremstår i dag som et veldig viktig korrigerende og opplysende kunstfelt, sier Samuelsen.

 

MED BLIKK PÅ INDIA: Mathias R. Samuelsen

 

 

– En motkraft

Han tror mange norske bokleseres forhold til indiske forfattere gjerne strekker seg noen ti år tilbake:

– Jeg tror de fleste nordmenn husker noen av bøkene som ble oversatt tidlig på 2000-tallet, men også de eldre mannlige forfattere som Naipaul og Seth. Men på samme måte som det har kommet folk etter Lars Saabye Christensen og Dag Solstad her hjemme, så har det kommet nye indiske stemmer som jeg tror vil begeistre mange – som Rana Dasgupta, med boka Capital, eller poeten Tishani Doshi.

– I årets Lillehammer-invitasjon vektlegger dere den indiske litteraturen som våpen og verktøy i den indiske samfunnsutviklingen?

– Litteraturen er i hele verden en motkraft til den typen forenklet og grumsete retorikk vi stadig hører. Det finnes mange som prøver å fortelle oss, at vi skal frykte de «andre». Det litteraturen gjør er å gjøre de andre, og oss, til subjekter. Den viser frem det enkelte menneske i mengden og at språk alltid har en avsender med en agenda, noe vi sårt trenger i dag, sier Samuelsen, og legger til: – Her til lands snakker vi ofte om virkelighetslitteratur, men i Sør-Asia er romanene virkelig virkelighetslitteratur. En bok kan sette en forfatter i fare. Det jeg ønsker å påpeke her er at vi ikke snakker om politisk litteratur, men det politiske i litteraturen. India er slik sett et foregangsland.

 

Trenger ikke bidra

Litteraturfestivalens kunstneriske leder synes at vi med fremveksten av nasjonalistiske strømninger i vår egen del av verden, nå kan se den indiske litteraturen på en helt ny måte. Som et slags varsel:

– Jeg tenker at India har nå i et tiår levd med hindunasjonalistisk styre, noe som ikke har bidratt til å minske forskjellene mellom de ulike folkegruppene. Da Thomas Piketty ble intervjuet på Jaipur-festivalen i fjor, ble han spurt om han kunne si noe om forskjellene i landet. Han svarte at det var umulig, siden skattestatistikkene ikke har blitt offentliggjort siden 2003.  Dette sier noe om et samfunn hvor man ikke føler at man trenger å bidra, hvor den institusjonelle rasismen og kasteforskjeller er så integrert at myndighetene har gitt opp, eller kanskje er fornøyde. Norge og India er veldig ulike, men vi bør bekymre oss for politiske fraksjonene som vinner terreng i Europa, og kanskje kan vi lære noe av de som skriver i denne delen av verden. Her vil jeg anbefale Kamila Shamsies Bjørsonforelesning, hvor ansvar blir et viktig tema.

 

Helt unik

– En indisk forfatter publikum spesielt bør merke seg og som du gleder deg til å oppleve selv?

– Jeg ser veldig frem til samtalen mellom Jerry Pinto og Ivo de Figueiredo. De har begge skrevet bøker om sin familiebakgrunn i Goa. Det kommer til å bli et fantastisk møte, sier Mathias R. Samuelsen, og legger til: – Samtalen mellom Kamila Shamsie, Rana Dasgupta og John Freeman er også en post som jeg tror kommer til å være helt unik. De tre kjenner hverandre fra før, og skal snakke om hva prosaen kan gjøre, altså dens potensial som sjanger.

 

(Hovedbilde: PhilosBazaar – Thinkstock)

 

85 Delinger